Framtida vil bli full av svik fra de «rødgrønne» hvis ikke en aktiv arbeiderklasse og fagbevegelse står på kravene og bruker de nødvendige kampmidler.Valgseieren til DNA ved stortingsvalget i september har ført til rene seiersrusen i deler av fagbevegelsen, og da spesielt i det sosialdemokratiske faglige byråkratiet. Nå er alle problemer løst for arbeiderklassen, de røde har vunnet, regjeringen er med oss og en skulle tro at byggingen av sosialismen har startet. Dette er sjølsagt bare sprøyt.
Vi er fortsatt like langt unna sosialismen som vi var før valget, det er fortsatt kapitalen som rår og en regjering i hovedsak utgått av DNA vil fortsatt være en regjering som logrer for det markedsliberale EU. Det er all grunn til å regne med at arbeidsfolk fortsatt vil høre at vi må legge arbeidsplassen din ut på anbud, at regjeringa ikke kan gjøre noe for å redde fabrikken du jobber på eller at vi må tillate utenlandsk virksomhet med sosial dumping som resultat fordi vi er pålagt det av EU og EØS-avtalen. Dette må det fortsatt føres en tøff faglig kamp mot enten det er det EU-vennlige Høyre eller det EU-kåte DNA som styrer regjeringa.
Men tilbake til valget. Nå skal det riktignok sies at det var ikke så mange fra partiene i den såkalte rødgrønne alliansen som snakket om sosialismen under valgkampen og langt mindre etter valget. Men i propagandabildet fra Bondevik-regjeringa, deres støttespillere i NHO og store deler av media ble gitt et inntrykk at den «røde fare» var i ferd med å ta over landet. De mer komiske utslaga var at kapitalistenes egen koseavis Dagen Næringsliv kunne melde at redde kapitalister solgte seg ut av aksjemarkedet med angivelige milliardtap fordi man fryktet RV i en vippeposisjon. Desperate kapitalister som Stein Erik Hagen og spekulanten Kristen Sveaas overførte store summer til det fagforeningsfiendtlige Venstre for at dette partiet skulle nå sperregrensa for dermed å demme opp mot den «røde fare».
Svinebindinga av fagbevegelsen til det sosialdemokratiske maktbyråkratiet ble framstilt en rød allianse hvor farlige røde fagforeningsledere kjøpte seg makt og sikret seg maktposisjoner for politikere som snakket de rødes sak. Det gikk til og med så langt at Høyres leder Erna Solberg ville kriminalisere det faglige politiske samarbeidet mellom DNA og LO-toppen.
Vi vet jo sjølsagt at dette er helt motsatt, vi veit jo at det faglig politiske samarbeidet mellom LO og DNA ikke er for å sikre arbeiderklassens makt over regjering og storting, men at det er en del av det korporative maktapparatet bestående av staten, NHO og LO-toppen som har vært grunnlaget for den kapitalistiske utbyttinga av arbeiderklassen i store deler av det siste hundreåret. Som har sikret arbeidskjøperne moderate lønnsoppgjør og gitt kapitalens regjering arbeidsro for en brysom fagbevegelse. Derfor har da også en fornøyd NHO-leder Finn Bergesen gitt uttrykk for, riktignok etter valget, at kapitalistene ser fram til en regjering Stoltenberg.
Prisen kapitalen må betale for klassesamarbeidet og et korporativt maktapparat under et borgelig demokrati er at noen «smuler må gis til de fattige», noen faglige retter må sikres og noen sosiale reformer må opprettholdes. Dette har Høyre og deres allierte ikke forstått og kom i massiv miskreditt i det breie lag av folket. Det er her DNA og hele den sosialdemokratiske ideologien kommer inn for å styre og administrere kapitalens stat. Det er all grunn til å regne med at LO-toppen vil frede regjeringa i kommende fireårsperiode – og sikre moderasjon både i lønnsoppgjør og faglig kamp ellers.
Da det var et bredt grunnplan i fagbevegelsen og arbeiderklassen som sikret den breie mobiliseringa for den rødgrønne valgseieren, må dette følges opp etter valget. Regjeringa må nå vise og tvinges til at den stopper og reverserer angrepene på arbeidsmiljøloven og liberaliseringen av overtidsbestemmelser. At gjennomførte privatiseringer og konkurranseutsetting stoppes og reverseres, og da ikke bare i helse og skole, men i viktige sektorer som post, tele, jernbane, vei, energi også videre. Bondevik-regjeringas angrep på de arbeidsledige og for økt bruk av midlertidig ansettelser må stoppes.
Og hva med Union Bruk i Skien? Før valget «kjempet» alle de politiske partiene for arbeidsplassene. Vil arbeiderne ved papirfabrikken som går med millionoverskudd nå kunne se en «rød» regjering som tvinger Norske Skog til retrett og sikre full drift på fabrikken? Neppe! Nå er valget over, det er kapitalens (i dette tilfellet Norske Skogs) makt og spilleregler som rår. Norske Skog skal ha maksimal profitt og den får de ved utbytting av arbeidere i Østen og ikke ved å drive en veldreven fabrikk med velorganiserte arbeidere ved Skienselva. Arbeiderne på Union vil nok merke at det må langt hardere lut til enn å holde massemønstringer med politikere foran et valg for å redde arbeidsplassene.
De fire kommende årene under en DNA-regjering med deltagelse fra deres støttepartier SV og SP (hvis en slik regjering blir sittende så lenge?) vil gi grunnplanet i fagbevegelsen like mange kamper som det den løser. Vi må sikre at regjeringa og LO-toppen ikke får arbeidsro, men kreve at den følger opp alle lovnader de har kommet med før valget. Framtida vil bli full av svik fra de «rødgrønne» hvis ikke en aktiv arbeiderklasse og fagbevegelse står på kravene og bruker de nødvendige kampmidler.
Fra Revolusjon nr 31
