Når dette skrives er det innleda nye forhandlinger om videreføring av IA-avtalen. Forhandlingene vil bli brukt til å sette fokus på det «problematiske» sjukefraværet. «Alle» er visst enige om at sjukefraværet er altfor høyt og at dette er et kostbart samfunnsproblem som man må finne en løsning på. Avkorting, karensdager, forlenget arbeidsgiverperiode, dyneløfting og «oppfølging» av den som er sjukmeldt, normerte diagnoser etter svensk oppskrift og drakoniske konsekvenser for leger som skriver ut sjukemeldinger er blant forslaga som florerer.
– Det er ingenting av det som hittil har vært oppe, som ikke går an å diskutere, er LO–leder Roar Flåthens kommentar til NTB. YS-leder Tore Eugen Kvalheim har allerede gått et skritt lenger, og åpner for å diskutere kutt i sjukelønna dersom en ny IA-avtale ikke gir reduserte fraværstall. Annet var ikke å vente fra den kanten. Inntil videre har Flåthen funnet det klokt å distansere seg fra akkurat dén gule oppskriften.
Stabilt sjukefravær siden 1972
56 prosent av arbeidsgiverne mener at sviktende arbeidsmoral er den viktigste årsaken til det høye sykefraværet, ifølge en undersøkelse gjort for arbeidsgiversammenslutninga Spekter. Samme bekymring har statsminister Jens Stoltenberg, og han er klar for en ny runde med øksehogg mot sjukelønnsordninga, enda han fikk en rett venstre fra fagbevegelsen i 2006 da han sist forsøkte seg. Roar Flåthen tør ikke si det samme, for da veit han at LO-medlemmene kommer til å gjøre det hett om ørene på ham. I stedet sier han til VG at det virker som om leger ofte er «for kjappe med å sykemelde». Det betyr vel omtrent det samme, og er et signal om at LO-bossen åpner for en utvanna variant av den svenske modellen med normerte sjukemeldinger.
Men når Norge har «verdens beste sykelønnsordning og verdens høyeste sykefravær» må vel noe være galt?
«Verdens høyeste sjukefravær» er 6-7 prosent, der det stort sett har ligget de siste førti åra, med noen konjunktursvingninger i takt med arbeidsløsheten. Det som er galt er at sjukefraværet egentlig er for lavt i forhold til det stadig økende presset for effektivitet, omstilling og rasjonalisering, det vil si mer utpressing av arbeidskrafta i løpet av arbeidsdagen. Det som er galt er at fraværet ikke er høyere i dag enn da Stortinget vedtok dagens sykelønnsordning høsten 1977!
Påstanden om det eksploderende fraværet er med andre ord ikke annet enn manipulasjon og tallmagi.
Arbeidsmoral og arbeidermoral
Derimot er det sant at moral er en viktig faktor for å forstå hvorfor fraværet ikke er høyere enn det er. Det har å gjøre med det moralske ansvaret som arbeidsfolk føler overfor egne klassefeller, ikke overfor bedriften og aksjonærene. Arbeiderklassens moral kommer til uttrykk i kombinasjonen av yrkesstolthet og solidaritet med kollegene. Det er dette som er vår moral. Arbeidsfolk veit at hvis de blir borte fra jobb, øker presset og tempoet for arbeidskameratene som blir igjen. Derfor går de på jobb også når de strengt tatt ikke burde.
Visst er det noen arbeidsfolk som i tillegg eller isteden føler et moralsk ansvar overfor arbeidskjøperen og hans utsikter til litt avkorting i profitten. Men det betyr bare at de har tatt til seg borgerklassens moralbegreper, at de for ei tid har slukt den borgerlige mediepropagandaen og NHOs, Stoltenbergs og LO-toppens bekymring for kapitalakkumulasjonen, konkurranseevnen og arbeidsdisiplinen. Det har null og niks med vår egen klassemoral å gjøre.
Borgermoralen kan Bernander, Flåthen og Stoltenberg ha for seg sjøl. Vi har vår egen.
Hvis de vil unngå klassens moralske forargelse, så ligger de unna sjukelønnsordninga. Den er ikke noe forhandlingstema!
