Norge vil likevel inn i forsvarsfondet European Defence Fund (EDF), på tross av signaler om det motsatte høsten 2020.
Forsvarsfondet er en hjørnestein i den forpliktende militærpakten PESCO, bærebjelken i en autonom Europahær. Etter flere år som pilotprosjekt, er forsvarsfondet operativt fra 2021.
Det er Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet de Grønne som fikk regjeringspartiene på «bedre tanker» etter at EU ga grønt lys for norsk deltakelse seinhøsten 2020. Da hadde regjeringa i Langtidsplanen for Forsvaret først sagt at den «ikke fant rom for» å sprøyte to milliarder kroner inn i fondet. Holdninga til det stadig mer EU-kåte MdG bør få øynene opp på dem som fortsatt ser på dette partiet som et «grønt» alternativ. MdG er like lite «venstre» som partiet Venstre.
Det handler om å melde Norge inn i EUs globale strategi, på tvers av folkeviljen
Tilslutning til fondet dreier seg om mer enn enda et militært pengesluk. Dette handler om å melde Norge inn i EUs globale strategi, også militært, og helt på tvers av folkeviljen. Norge har to ganger sagt nei til EU-medlemskap, og i EØS-«kompromisset» har det hele tida vært en forutsetning at forsvars- og sikkerhetspolitikk ikke inngår i avtalen.
I flere utenrikspolitiske redegjørelser har regjeringa ikke lagt skjul på at den vil knytte Norge tettere til EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske «samarbeidsfora». Siden 2006 har Norge hatt en samarbeidsavtale med forsvarsbyrået EDA.
Det permanente strukturerte militære samarbeidet (PESCO) inngår i EUs globale strategiprosjekt fra 2016. Alle medlemsland i EU, med unntak av Danmark og Malta, har bundet seg til forsvarspakten. Norske myndigheter vil gjerne hekte seg på PESCO også, i første omgang gjennom forskningsprosjekter. EDF er en inngangsbillett til prosjektene. EU vil foreløpig forbeholde PESCO-alliansen egne medlemsstater som er bundet av militærforpliktelsene i Lisboatraktaten og PESCO-protokollen.
Arbeiderpartiet støtter denne politikken for gradvis militær integrasjon i EU fullt ut, mens Senterpartiet er skeptiske. I tilfelle av ei ny rødgrønn regjering til høsten, kan det utløse en interessant tautrekking mellom de to nå jevnstore partiene.
Formelt har ikke Stortinget eller EØS-komiteen fattet vedtak om å innlemme EDF-forordningen i EØS-avtalen. Det skyldes at det formelle vedtaket i EU lar vente på seg.
Forpliktelsene her inngår som del av EUs fellesbudsjett helt fram til 2027. Innen den tid har EU erklært at militærunionen skal være en realitet.
Dette er EDF
- 8 000 000 000 euro blir stilt til rådighet over EUs langtidsbudsjett for perioden 2021–2027.
- Fondet er en krumtapp i bygging av EUs militærunion innen 2025.
- Militærpakten PESCO og forsvarsbyrået EDA er andre sentrale elementer for den autonome Europahæren.
- EDF fungerer som «en katalysator for samarbeidet med EU på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området», ifølge regjerings EØS-notat 15.02.2021.
Artikkel fra Revolusjon nr. 58, våren 2021