Dansk kystvaktskip ved kai i Ilulissat, Grønland. Foto: 66 north på Unsplash
I takt med skjerpingen av de interimperialistiske motsetningene, kommer Grønlands plassering mer og mer i fokus.
Den grønlandske befolkningen snakker om løsrivelse fra Danmark, et helt legitimt krav fra en koloni hvis befolkning har blitt sett ned på i hundrevis av år og i mange tilfeller direkte mishandlet. Det burde være tilstrekkelig å nevne tvangsflyttingen av en hel bygd for å gjøre plass til en amerikansk base, løgnen om atombombene som styrtet i innlandsisen, tvangssterilisering av unge jenter, tvangstransport av grønlandske barn til Danmark slik at de kunne lære å bli siviliserte osv. osv. Lista er lang og særdeles stygg.
Grønlands undergrunn er full av råvarer som er mangelvare og svært verdifulle. Et bredt spekter av kapitalinteresser vil gjerne ha hendene i berggrunnen, men det er ikke så lett. Inntil videre har det grønlandske folket sagt nei til flere store gruveselskapers våte drømmer.
Grønland er strategisk posisjonert i forhold til kontroll over Arktis, som på grunn av klimaendringer om få år vil være så isfritt at det vil være farbart. De omkringliggende stormaktene ønsker alle å kontrollere området. USA-basen i Thule har stor betydning i ringen av baser som USA har rundt hele Russland og Kina.
Senest har Trump igjen uttrykt ønske om kontroll over Grønland. Sist han var president ville han kjøpe Grønland. Denne gangen snakker han om å overta eierskap og kontroll over Grønland med militær makt, hvis ikke annet er mulig. Tydeligere kan en imperialistisk makt ikke uttrykke seg. Krigshauken Mette Frederiksens viktigste og nærmeste allierte truer med å erobre Grønland. Med slike venner trenger man ikke fiender som for eksempel Putin.
Reaksjonen fra den danske regjeringen er bemerkelsesverdig stille. Er det dumhet, naivitet eller bare underdanighet? Det kan være litt av hvert, siden de fleste politikere har en sterk tro på at man i den imperialistiske epoke kan stole på sine imperialistiske venner. Skiftende danske regjeringer har underkastet seg amerikansk dominans og deltatt i deres kriminelle kriger i forventning om å få godbiter. Det får de også, så lenge de skikker seg. Enten det er amerikansk, russisk eller kinesisk imperialisme, så flår den sine "venner" hvis det er nødvendig for utvidelsen av interessesfærer. Og det samme vil EU-imperialismen gjøre hvis den er sterk nok.
På den danske høyrefløyen kan man iaktta den koloniale herskermentaliteten også i dette spørsmålet. Et av de ledende reaksjonære oraklene slår fast at det aldri ville ha kommet til dette punkt hvis det fra begynnelsen hadde blitt gjort klart at Grønland er dansk og at uavhengighet er totalt uaktuelt. Det har bodd dansker på Grønland siden Hans Egedes tid, så Grønland tilhører ikke grønlenderne. Det er dansk og må forbli slik.
På denne bakgrunn kan man – stadig ifølge oraklet fra høyre fløy – villig stille flere baser til disposisjon for USA. Deretter kan man gi konsesjoner til en rekke amerikanske selskaper, som for litt skillemynt kan røske alle rikdommene ut av undergrunnen og ødelegge miljøet og naturen på Grønland. Den koloniale herskermentaliteten døde ikke med kong Leopold II av Belgia i 1908, den lever i beste velgående i 2025.
Artikkel fra kpnet.dk
