Fra en av mange demonstrasjoner mot AfD i Tyskland. Illustrasjonsfoto: Christian Lue, Unsplash
Forbundsdagvalget i Tyskland hadde den største valgdeltakelsen siden 1990. Det viser hvor viktig dette valget var for folket, hvor mye håp eller til og med fortvilelse som drev dem til valgurnene.
Alle partiene har flytta seg lenger mot høyre – i retning AfD, som også utnyttet dette med glede. Det er skremmende at AfD har dobla sin oppslutning og blitt landets nest største parti. Et lyspunkt er resultatet til Die Linke (Venstrepartiet) med 8,8 %. Blant unge velgere er de det klart største partiet, oppsummerer avisa Arbeit Zukunft.
Høyrepartiet kristelig-demokratene CDU/CSU fikk 28,6 % av stemmene. SPD (sosialdemokratene), derimot, krasjet med rundt 10 % færre stemmer enn sist. Det har de gjort seg fortjent til det med de siste årenes antisosiale politikk. De grønne var «glade» for at de bare tapte rundt 3 % oppslutning. FDP (Fridemokratene) mistet mer enn halvparten av stemmene og er ute av Forbundsdagen. De tre «trafikklysene» har slokna.
Alternative für Deutschland (AfD) sitt resultat med en dobling av stemmene er skremmende. Spesielt i de østtyske delstatene har AfD vunnet nesten alle valgkretser med direkte mandat og har nå blitt det sterkeste partiet der. Bundnis Sahra Wagenknecht (BSW), en utbryter fra Die Linke, havnet like under sperregrensa på fem prosent. Blandinga av sosialdemokratiske løfter og nasjonalistisk splid fungerte dårlig. Et lyspunkt er at Die Linke gjorde et relativt godt valg med 8,8 %.
Utdyping av splittelsen
Fremfor alt viser valgresultatet en dyp splittelse. Spørsmålet om migrasjon var i stor grad fokus for valgkampen. I «kanslerduellen» kranglet Olaf Scholz (SPD) og Friedrich Merz (CDU) i 90 minutter fremfor alt om hvem som skulle deportere raskere, bedre og mer konsekvent. Scholz skrøyt av at han hadde økt deportasjonene med 70 prosent siden han ble kansler. Angrepene i Magdeburg, Aschaffenburg og München ble framstilt som bevis på at Tysklands sikkerhet ville avhenge av spørsmålet om såkalt ulovlig innvandring. Det ble bevisst spilt på frykten folk føler på, fordi angrepene på julemarkedene og streikedemonstrasjonene truer vår sameksistens og er angrep på arbeidende mennesker i Tyskland.
Alle problemene i dette kapitalistiske samfunnet druknet i «migrasjonsspørsmålet». Boligmangel, et råtnende helsevesen, sykepleiermangel, utdanningselendighet, det vil si grunnleggende problemer, ble gjort til marginale problemer. Mottoet var: Deporter migranter – så vil alt bli bra! De virkelige problemene som rammer millioner av tyskere har blitt erstattet med en syndebukk.
Nye milliarder til kapitalen
Videre var valgkampen dominert av diskusjonen om hvordan man kan styrke Tyskland som industrinasjon. Friedrich Merz, hvis aktiviteter spenner fra Blackrock, verdens største kapitalforvalter, til Mayer Brown, et internasjonalt advokatfirma som representerer BASF, verdens største kjemiske selskap, har noen ideer om hvordan «Tyskland kan komme på høyden igjen». Valgprogrammet til CDU/CSU er sammenfallende med kravene til metallindustrien. Arbeidskjøperne etterlyser en «Agenda 2040», CDU/CSU en «Agenda 2030». Vi må jobbe mer, jobbe lenger og selskaper bør få milliarder i skattelettelser. De Grønne satser på statlige investeringer og en investeringspremie, SPD på bonuser for investeringsselskaper. AfD ønsker også skattelettelser for selskaper, det vil si kapitalistene. Alle er enige: Krisa må overvinnes ved å overføre nye milliarder til kapitalen på den ene eller den andre måten. Dette er ment å skape «jobber».
Men i virkeligheten skjer ikke investeringer for å «redde arbeidsplasser», men for å gi profitt. Subsidier eller skattegaver øker først og fremst fortjenesten. Jobber er i beste fall et biprodukt. Som regel investeres det imidlertid først og fremst for å effektivisere produksjonen, for å produsere flere produkter med mindre arbeidskraft. Vi ser dette hele tida under kapitalismen.
Ungdommen gir håp
Med 24 % av stemmene ble Die Linke den sterkeste krafta blant unge velgere under 30 år, langt foran AfD med 21 %. Blant 18 til 24-åringer oppnår til og med 27 %. Dette gjenspeiler mange håp: mot opprustning og krig, for en god, solidarisk sameksistens for alle, for jobber, boliger, godt helsevesen, bedre utdanning og mye mer. Der Die Linke var representert i delstatsregjeringer, som i Thüringen, har det alltid gjort forventningene til skamme. Men i lys av skiftet til høyre, den splittende og provoserende politikken til de andre partiene, ønsket mange å sette et eksempel med sin stemme. Dette er bra! Det gir håp om at en stor del av ungdommen avviser splittende, provoserende, pro-kapitalistisk og krigshissende politikk. Dette kan være et utgangspunkt for den videre kampen.
Det er like sikkert som amen i kjerka: illusjoner vil sprekke hvis dette regjeringsprogrammet blir satt ut i livet. Ingenting vil bli bedre. Levekårene til de aller fleste vil bli dårligere. Prisene vil stige, arbeidsplasser vil bli ødelagt, lønningene vil krympe, øksa vil kappe velferden, opprustning og militarisering vil øke. Alle som hadde forventninger til ei «ny» regjering vil snart se såpeboblene sprekke.
Når illusjonene brister
Vi må forberede oss på dette nå. Uansett hvem som styrer, vil kampen fortsette. Jo raskere illusjonene brister, jo større er sjansen for at arbeidskamerater vil kjempe for sine interesser i stedet for å la seg splitte eller la seg bli spent for kapitalens profittvogn. Det er viktig å klargjøre konsekvensene av dette valget nå, slik at AfD, høyresida og fascistene ikke utnytter den kommende skuffelsen og gis mulighet til å så splid mellom arbeidsfolk.
Teksten er basert på et sammendrag av artikkelen «Valget er over. Kampen fortsetter!» i Arbeit Zukunft, organ for Organisasjonen for oppbygging av et kommunistisk parti i Tyskland.
