Det er i år 200 år siden Kristian Birkeland døde. Birkeland studerte elektrisitet og magnetisme. Han gjorde banebrytende arbeid i forståelsen av nordlyset, aurora borealis, og klarte å simulere nordlysdannelse i en terrella i laboratoriet sitt.
Mest kjent er han kanskje for utviklinga av lysbuemetoden for framstillinga av nitrogendioksid fra luft for å lage kunstgjødsel. Metoden lå til grunn for at han sammen med Sam Eyde grunnla Norsk Hydro i 1905.
Imidlertid var han også en banebryter i forståelsen av kosmos. Birkeland generaliserte nordlysteorien til andre astronomiske fenomener, og kom til at både solflekker, ringene rundt Saturn og dannelsen av galakser lar seg forklare med elektriske strømmer og magnetfelt som beveger seg i og gjennom ledende gasser som finnes i verdensrommet. «Verdensrommet er fylt av elektroner og flygende elektriske ioner av alle slag», mente Birkeland. Han ble forsøkt latterliggjort i sin tid, men teorien har blitt bekreftet.
Kosmisk plasma har både elektriske og magnetiske egenskaper. Filamenter av elektrisk ledende plasma kalles birkelandstrømmer.
De frie ladningene gjør at plasma leder elektrisitet svært godt og kan overføre elektrisk strøm (ladninger) over store avstander. Strømføring i plasma vil også indusere magnetiske felt, og magnetfeltene virker tilbake på plasmaet og presser plasmaet sammen til filamenter. Den svenske nobelprisvinneren Hannes Alfvén bygget på Birkeland da han argumenterte for at verdens opprinnelse er kosmisk plasma, og at nordlyset er en påminnelse om denne opprinnelige plasmaen som er vårt opphav. I dette ligger en avvisning av at universet har et start- og endepunkt slik Big Bang-teorien foreskriver. J.St.
Artikkel fra Revolusjon nr. 51 høsten 2017.
NRK har laget en severdig dokumentar om Birkeland: Nordlysets gåte.
