De økonomiske konsekvensene av koronaviruset kan bli dramatiske. Ei ny verdenskrise vil sette den forrige «finanskrisa», som langt ifra er overvunnet, i skyggen.
Flyselskaper har innstilt avganger til en lang rekke destinasjoner, hoteller vurderer å stenge dørene og tyr til permitteringer. Også industrien merker følgene fordi den har gjort seg avhengig av råvarer, tilsetningsstoffer eller reservedeler som blir produsert i Asia, og særlig Kina.
Viruset Covid-19 har ikke bare infisert hundre tusen mennesker, men hele den kapitalistiske verdensøkonomien. Hardt ramma land som Kina, Iran og Italia tyr til drastiske tiltak og unntakstilstand i hele regioner for å få spredningen under kontroll.
Viruset Covid-19 har ikke bare infisert hundre tusen mennesker, men hele den kapitalistiske verdensøkonomien.
Dødeligheten er høyere enn for vanlig influensa, som tar livet av 900 nordmenn hvert år. Mens rundt en promille dør av de regelmessige influensautbruddene, ligger dødsraten for koronaviruset på 3,4 prosent, ifølge oppjusterte tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Nesten ingen unge dør, det er i hovedsak gamle med andre sjukdommer som ikke overlever.
Hvis tallene fra WHO er riktige, er dødeligheten høyere enn den var for den største pandemien i forrige århundre, den såkalte spanskesyken. Den tok livet av 25-40 millioner mennesker gjennom flere utbrudd i perioden 1918–1920, enda flere enn krigens direkte ofre. Spanskesjuken var trolig en variant av fugle- eller svineinfluensa, som for øvrig ikke hadde noe med Spania å gjøre. Navnet kom simpelthen av at det var spanske medier som rapporterte om den, ettersom landet var nøytralt under verdenskrigen og pressa ikke underlagt sensur.
I vår tid er helseberedskapen, hygienen og informasjonsflyten på et helt annet nivå enn i 1918 (sjøl om norske helsemyndigheters håpløst tafatte beredskapstiltak kan få en til å lure). Samtidig sprer viruset seg mye raskere og i et helt annet omfang enn den gangen den relativt sett beskjedne reisevirksomheten foregikk med tog eller båt. Dagens masseturisme og forretningsreiser er nærmest en garanti for virusspredning i ekspressfart. Avhengigheten av løpende vareimport gjør ikke saken bedre.
Flytrafikken går i stå
Industriproduksjonen halter fordi titusener av arbeidere må holde seg hjemme eller er blitt sjuke, eller fordi det oppstår mangel på deler eller innsatsvarer. Reisevirksomheten stopper opp. Dette skremmer vannet av aksjonærene og fører til blodrøde tall på verdensbørsene. Oslo Børs falt med over åtte prosent den 9. mars, flyselskapet Norwegian fikk verdien sin barbert med en tredjedel i løpet av en eneste børsuke. Permitteringsvarslene blir allerede forberedt i hotellnæringa.
De samme tendensene gjør seg gjeldende i større elle mindre grad over hele den kapitalistiske verden. Aksjekursene på Wall Street raste med over ti prosent ved siste månedsskifte. Flybransjen snakker allerede om den største krisa i nyere tid, med anslåtte tap på tusen milliarder kroner. Lufthansa har satt halvparten av flyene på bakken.
Teksten fortsetter nedenfor.
Tyske Lufthansa har satt halve flyparken på bakken. Foto © Revolusjon
Ingenting tyder på at viruset snart er på retur, snarere tvert om. Det betyr mye mer enn røde tall i kvartalsregnskapet for store selskaper som kan hentes inn seinere. For flyselskaper er sommersesongen som snart står for døra, avgjørende for årsregnskapet.
Verktøykassa er snart tom
En lang rekke konserner og virksomheter har bygd seg opp med en enorm gjeldsbelastning. Investeringene til flyselskapet Norwegian er det best kjente eksemplet, men på ingen måte unikt.
Små avvik i forventa omsetning og inntjening vil i løpet av kort tid smitte over på kreditorene og hele bankvesenet. Allerede før viruset gjorde seg gjeldende, har Finanstilsynet gått flere norske banker nærmere etter i sømmene. Aksjene i den «bunnsolide» storbanken DnB har falt med 29 prosent i løpet av den siste måneden.
Gjeldsforhandlinger og konkurser står for døra. Kanskje gir det gode oppkjøpsmuligheter for de monopolselskapene som har utsikter til å overleve, men det er igjen avhengig av at ikke tilliten raser i markedet som helhet – noe det er overhengende fare for.
Statene og sentralbankene har i stor utstrekning brukt opp sine nødsforanstaltninger. I mange land, som Sverige og Japan, er styringsrenta allerede null eller til og med under null. Nesten alle industriland har enorm statsgjeld, noe som gjør statlig intervensjon mindre sannsynlig og til dels også lovstridig, særlig innenfor EU der land er bundet av finanspakten.
Konsekvensene av ei ny verdenskrise kan derfor bli formidable og av et hittil usett omfang,
Sårbare produksjonslinjer
Sjøl om den tidlige imperialismen også hentet mange råvarer fra koloniene, var produksjonslinjene i for det meste basert på innenlandske innsatsvarer og arbeidskraft. I dag er det knapt noen fabrikker i Vesten som ikke er avhengige av komponenter fra en rekke utenlandske underleverandører for å holde produksjonen i gang. Komponenter som må være tilgjengelige der og da, men ikke finnes på lager.
'Just on time'-delivery har i flere tiår vært et mantra for å holde lagerkostnadene og kapitalbeholdninga nede. Sammen med utflagging av bedrifter til land med lavere lønninger, fører profittjaget til at hele den kapitalistiske økonomien er ekstremt sårbar. Et aktuelt eksempel som påvirker samfunnet langt utover en enkelt bransje, er utflagging av farmasøytisk industri. Det meste av norskeid legemiddelindustri forsvant i 2011 da Nycomed ble kjøpt opp av japanske Takeda.
Enkle vaksiner og andre legemidler er ikke å oppdrive når krisa er et faktum. Hvert land vil sikre seg sjøl, spekulanter hamstrer det som måtte bli til overs. Slik vil ei krise bokstavelig talt gå på helsa løs.
Norge vil få ekstra tyn
Når eller hvis virusepidemien utløser ei ny kapitalistisk verdenskrise, vil Norge bli ramma ekstra hardt. En ting er at Statens pensjonsfond blir desimert og at oljeinntektene skrumper helt inn. Oljeprisen er nå nede i 35 dollar fatet. Kronekursen vil fortsette nedover utforløypa.
Enda mer dramatisk blir følgene av massepermitteringer og ei likviditetskrise som gjør at gjeldsbobla sprekker. Norge og Sverige troner på den lite attråverdige Europatoppen for en sannsynlig boligboble, bare slått av New Zealand og Canada på verdensplan. Finanstilsynet advarte så seint som i desember mot den historisk høye gjelda til norske husholdninger. Mange norske banker, særlig de største, er i betydelig grad finansiert i norske og utenlandske penge- og kapitalmarkeder. «Bankene er dermed sårbare for markedsuro», som det heter i rapporten Finansielt utsyn (desember 2019).
Få dager før tarifforhandlingene starter, forsøker NHO å bruke de mange krisevarslene til å avblåse lønnsoppgjøret. Det avviser riktignok Fellesforbundets Jørn Eggum, som likevel forteller at fagbevegelsen som alltid vil være «ansvarlig». Det eneste ansvarlige for en fagbevegelse i denne situasjonen, er å kreve ekstra kompensasjon som følge av prisøkningene som nødvendigvis følger med den svekka kronekursen. For en fagbevegelse verd navnet er det ikke «industriens tåleevne», men tåleevnen til medlemmenes lommebok som danner malen.
Kapitalismen er uhelbredelig
Helserisikoen som følger av koronaviruset er alvorlig nok. Men over tid vil pandemien gi seg. Verre stelt er det med kapitalismen. Hele systemet er kronisk virusbefengt og uhelbredelig.
Skal verden overleve på lang sikt, er det drastisk revolusjonær kirurgi som må til.
En av vesensforskjellene mellom et kapitalistisk og sosialistisk samfunnssystem er at hele landet tas i bruk og satser på en høyest mulig grad av sjølforsyning og egenproduksjon på alle områder. Derfor er en sosialistisk stat med planøkonomi ikke bare immun mot kapitalismens økonomiske kriser, den er også langt mer motstandsdyktig mot så vel imperialistiske sanksjoner som virusangrep.
KORONAVIRUSET Bortsett fra Kina er særlig Iran og Italia rammet av viruset. Se her for oppdaterte tall og kart fra WHO. Utbruddet av koronaviruset ble oppdaget i Hubei-provinsen i Kina høsten 2019, men ifølge kinesiske og japanske eksperter er det blitt innført utenfra, trolig fra USA. Det har utløst spekulasjoner. Vel er Kina verdens mest folkerike land, men det er påfallende at Kina har blitt hjemsøkt av hele seks pandemier i løpet av de to siste åra.