Det institusjonaliserte klassesamarbeidet i Tyskland fyller hundre år. Loven om bedriftsråd (Betriebsrätegesetz) blir feira av tysk LO, DGB. Det er det liten grunn til.
Loven om bedriftsråd av 1920 har en blodig forhistorie. Betriebsräte skulle bestå av et valgt råd av arbeidere og et annet råd for arbeidsgiverne. Såkalt medinnflytelse skulle øke arbeidsproduktivitet og produktkvalitet og andre tiltak «av felles interesse». Men kapitalistenes styringsrett måtte ikke røres.
Et klassesammensatt råd kan saktens virke radikalt anno 1920, men i realiteten var dette kapitalens og høyresosialdemokratiets mottrekk mot soldat- og arbeiderrådsbevegelsen som var etablert under den tyske novemberrevolusjonen i 1919. Revolusjonen ble slått brutalt ned av sosialdemokratene i SPD, men hundretusener av arbeidere følte seg forrådt. Partiets venstreutbrytere, USPD, kjempet sammen med kommunistpartiet KPD imot bedriftsrådene og for arbeiderrådene. Mer enn hundre tusen arbeidere ble mobilisert til motdemonstrasjon foran Riksdagen under lovbehandlinga 13. januar.
Uten varsel begynte sikkerhetspolitiet å skyte inn i folkemengden. Blodbadet resulterte i 42 døde og 105 sårede.
{modal index.php?option=com_content&view=article&id=2090:hundre-ar-etter-novemberrevolusjonen-i-tyskland&catid=35}Les mer om Novemberrevolusjonens lærdommer{/modal}
Den berykta forsvarsminister Noske fra SPD innførte unntakstilstand og nedla forbud mot den revolusjonære pressa, som Freihet (USDP) og Rote Fahne (KPD). De påfølgende dagene ble hundrevis av medlemmer av USPD og KPD arrestert, inkludert begge partilederne Ernst Däumig og Paul Levi. Ti tusen trosset likevel demonstrasjonsforbudet og gikk i minnetog for de drepte den 15. januar. Riksdagen vedtok loven tre uker seinere.
Sosialdemokratiets ideologiske budskap er at organisert klassesamarbeid skal gi klassefred og harmoni. I Tyskland ble «klassefreden» innført med den blodigste slakten av demonstranter i landets historie. (Kilde: Arbeit Zukunft.)
