Kulturelt
- Detaljer
- Av: S. Haug
- Kategori: Kulturelt
- Detaljer
- Av: JS
- Kategori: Kulturelt
Filmen om Max Manus har vært en kjempesuksess. Den var sett av mer enn en million nordmenn allerede før den kom på DVD.
Som spenningsfilm betrakta er Max Manus håndverksmessig godt utført, historiske detaljer er ivaretatt og bidrar til å gjøre filmen realistisk og troverdig. Filmen skildrer i likhet med den gode danske filmen Flammen & Citronen, den borgerlige motstandskampen mot den tyske okkupasjonen.
Problemet med Max Manus-filmen er ikke hva den forteller, men hva den fortier. Neida, en film kan ikke få med alt. Men i denne filmen eksisterer ikke de kommunistiske sabotørene, som med all respekt var i gang med sabotasje to år før Max Manus og Gregers Gram tok fatt i 1943.
- Detaljer
- Av: Redaksjonen
- Kategori: Kulturelt
Berit Ås fyller 80 år den 10 april. Berit Ås var Norges første kvinnelige partileder da hun frontet det nystifta Sosialistisk Venstreparti i 1975. Hun skal nå feires med en jubileumsturné.
I alle år har Berit Ås slåss for prinsippene hun trodde på og som SV en gang forsvarte. Hun har vært spesielt opptatt av kvinnekamp, avsløring av hersketeknikker og maktmisbruk, av kamp mot norsk EU-medlemskap – og hun har ikke minst vist et utrettelig engasjement i fredsbevegelsen, der hun aktivt har kjempet mot NATO og krigspolitikken. Seinest 15. februar i år holdt hun appell ved demonstrasjonen foran Stortinget som markerte fem år med okkupasjon av Irak (bildet). Hun har også i førti år vært en ivrig aktør i kampen mot EEC/EU, og en viktig ressursperson i Nei til EU.
Berit Ås har alltid holdt seg godt informert, hun har i mange år for eksempel også vært abonnent på det vesle marxist-leninistiske tidsskriftet Revolusjon. Hun sendte også noen hyggelige ord til hilsen da tidsskriftet feiret sitt 20-årsjubileum i fjor.
- Detaljer
- Av: Redaksjonen
- Kategori: Kulturelt
Tre av de involverte politibetjentene i Obiora-saken i Trondheim får saken henlagt etter bevisets stilling . For den fjerde mener retten at «intet straffbart forhold» er bevist.
Den 48-år gammel mannen Eugene Obiora døde i september i fjor under basketak med politiet utenfor et sosialkontor i Trondheim. Etter at Obiora var påført håndhjern og lagt i bakken, tok politimannen «et grep» rundt halsen på Obiora, som førte til at han til slutt døde av kvelning.
Bloggere i Trondheim har navngitt politimannen som tok kvelertak, og som har vært innblanda i en lignende sak for fem år siden . Hip-hoperne i Samvirkelaget (Hopalong Knut og Gatas Parlament) har spilt inn låta «Stopp Volden». Politiets Fellesforbund setter inn masse ressurser på å stoppe både bloggerne og for å forby låta til Samvirkelaget, foreløpig uten hell.
-
Hør «Stopp Volden» og ny versjon av den gamle «Itjnå som kjæm tå sæ sjøl» og andre låter her .
- Detaljer
- Av: Proletären
- Kategori: Kulturelt
– Varje människas död är en tragedi men motståndet i Afghanistan och Irak är berättigat, sier Mikael Wiehe i et lengre intervju med ukeavisa Proletären om musikk og politikk.
I Sverige inntar han en særstilling. Ingen annen synger så mye og så kraftig fra venstre som Mikael Wiehe. Han har nettopp fylt seksti og hans røde glød er like sterk som før.
– Jag strävar efter att hela tiden hitta nya sätt att uttrycka mig om både världen och mig själv. Just nu känner jag ett väldigt behov av att formulera mig om den borgerliga politik som ska genompiskas i Sverige, sier han til Proletären. [LES HELE]
- Detaljer
- Av: Redaksjonen
- Kategori: Kulturelt
Reformistene liker å «forkorte» Internasjonalen, spesielt 3., 4. og ikke minst 5. vers. Dette har de gjort så lenge at disse versene nesten har gått i glemmeboka. Frisk dem opp på 1. mai!
L'Internationale ble skrevet av franskmannen Eugene Pottier i 1871.
Opprinnelig ble den skrevet til melodien av La Marseillaise. Melodien vi kjenner i dag ble skrevet av Pierre Degeyter i 1888.
Fra 1918 var Internasjonalen det sosialistiske Sovjetunionens nasjonalsang, inntil den i 1944 ble erstattet med Sovjethymnen.
- Detaljer
- Av: Redaksjonen
- Kategori: Kulturelt
Våren er konfirmasjonstid, og for progressive er sjølsagt såkalt borgerlig konfirmasjon å foretrekke framfor religiøs metafysikk og bibelord.
Men et sosialistisk konfirmasjonsrituale er ikke-eksisterende. Om det i en periode fantes i norsk arbeiderbevegelses historie, veit ikke vi.
Alt vi veit er at dikteren Arnulf Øverland skrev denne «talen til de unge ved sosialistisk konfirmasjon».
| Vi hilser dere velkommen
unge kvinder og mænd! Dere er færdig med lekser, opdragelse og skjænd. Og blev der for meget av det – nu kan dere gi igjen!
til arbeid, til fest og strid, og til å gå sammen med os frem mot en bedre tid.
og skal vi komme længer, da er det de unges kritik og kraft og pågangsmot vi trænger!
vi går de samme gater. Det vi behøver mer og mer er unge kamerater!
som altfor let lar sig bøie og brænder inde med hat og hevn under en banket trøie!
med jammerlig skryt og skrål! Vi må ha rolig og tænksomt folk med en vilje så hård som stål!
som kvæler opriktig harme; vi mangler både kritik og tro, både forstand og varme!
Vi vil ha åpen tale, selv om den falder besk, fordi det gir en bedre luft end søtlig smiger og fjesk. Vi kan ikke spise sukker og syltetøi på flesk!
***
vi doblet dem ofte til tyve. Lad os nu prøve om det går an å holde op med å lyve!
og ikke bedrive hor, men sutre og angre og be til Gud og hædre din far og din mor!
Herren skulde vi tjene. Og at loven er lagt som en lænke på os, den ting er nok på det rene!
for at menigheten skal tænke. For tanken, den er en oprørsk kraft, den bryter lov og lænke!
og lot os få lov til å drømme om Lazarus og den rike mand. Slik holdt de «pakket» i tømme!
må stjæle noget fra? Det er vel fra dem som eier noget – hvad skulde du ellers ta? Men om vi nu fik hvad vi trængte, hvem trængte å stjele da?
og lyde og akte og ære? Det er vor kirke og hær og bank! Det må du engang lære.
og da må verden forgå. For det har de både skrevet og trykt, og da må det være så.
hvor meget prestene tror av det de kalder hellig skrift og kalder Herrens ord!
***
med vinger og hvite klær! Der er ingen gud som ser dig og som har småbarn kjær!
fra dine sorger og plager! Dem får du bære på egen ryg og alle dine dager!
og andet tidsfordriv! Du lever ikke, når du er død! Du har et eneste liv!
et anlæg eller en gård, og der skal du tråkke så længe du lever, og det kan bli mange år!
på egen gård og grund; og når kornet drær i sol og blæst, det er en lykkelig stund!
og kjendte den gygngende planke og visste at skibet også var dit! Det var ingen dårlig tanke.
bakom en skinnende disk og veiet den friske vare op: kaffe, poteter, fisk,
å vite med tryghet dette: I Norge arbeider alle mand, og her får de sin mætte!
bøiet over et bord og skrive og regne og tælle tal på et eller andet kontor –
som gavnet oghså dig selv, og der var ingen chef som nyttet deg ut, og du var ingen herres træl –!
eller en osende smie – at du og de andre rår der selv, det har vel noget å sie!
og rensker et iset garn – det er surt å gjøre for renter og gjæld, bedre for kone og barn.
***
|
Det blir ingen revolusjon til påske,
det tror vi ikke mer. Men der er ingen grund til å tvile på ting som vi daglig ser:
i borgernes gamle hus. Det revner og ramler her og der, snart ligger det hele i grus!
og vintre, hårde som jern. Men en ting vet vi: vi vinder! Og dagen er ikke fjern!
følgende ting det gjælder: aldri å løfte våben mot egne klassefæller!
av fædrelandske fraser! aldrig å tro at fremmede folk er mindreverdige raser!
også i fremmede klær! koldt og nøkternt å vite hvem dine fiender er!
at proletarer slås og tramper ned hverandre. Det skal ikke ske hos os!
***
som ikke du selv må ta. Ustanselig må du erobre den menneskerett du vil ha.
skrevet og trykt på papir. Den er en levende skapning, vi vet ikke hvordan den blir.
den vokser med samfundets vekst. En sandhet må leve i menneskehjertet, den dør i tese og tekst!
som sølv på en kistebund; kulturen er det du vet og kan og tenker hver dag og stund!
og landet, det er jo dit? Når folket er bundet i fattigdom, da er ikke landet frit!
offer og tunge savn. Vi bar dem for fædrelandet, vi bar dem i Jesu navn.
stille de samme krav, så vil dere kanskje spørre, hvor livet, hvor glæden blir av?
eneste livsværdi. det hørte du mange gamle, ærverdige talere si.
og lide for sandhetens sak – det er næsten så altfor vakkert. Stikker der noget bak?
den kaldes syndig begjær. Allikevel vil du gjerne sove hos en du har kjær.
det er en virkelig lykke; men den kan falle nokså dyr, så den får du undertrykke!
eller et liv i savn på en eller anden måte er staten og kirken til gavn.
offer kan saken kræve; men målet må aldrig bli martyrskap! Målet, det er å få leve!
forsakelsens jammerdal, er ikke vore symboler, er ikke vort ideal.
og ikke tyngde dig ned. Sosialismen er lykke og fællesskap og fred!
og overskudd til den, det skal du vite sikkert, at du vil få igjen.
bare du vil forstå: Alt hvad du virkelig under de andre, det skal du få!
Av Arnulf Øverland Trykt i “Arbeidets Jul” 1937(?) |
