Komponisten, musikeren, forfatteren, debattanten Thomas Koppel er død, 61 år gammel.
Vi har mistet en stor kunstner som etterlater seg uvurderlige bidrag til den revolusjonære kulturarven. Ja, vi sier vi ‑ for Thomas Koppel var ikke bare elsket i Danmark. Mennesker verden over trykket ham og Savage Rose til sitt hjerte. Ikke minst i Norge har de danske villrosene hatt et stort og trofast publikum i mer enn tretti år.
Thomas Koppel spilte i bokstaveligste mening på mange strenger. Ikke bare trakterte han flere instrumenter. Ikke bare var han en fremragende komponist. Han og hans kjære Annisette kombinerte de forskjelligste sjangre og musikkstiler. Thomas komponerte klassiske balletter like gjerne som rockelåter, liksom han levendegjorde tradisjonell dansk folkemusikk.
Han var internasjonalt orientert i sin appell og i sitt virke, enten han befant seg i palestinske flyktningeleire, i ghettoen i Los Angeles eller på Vesterbro. Thomas Koppel var framfor alt revolusjonær tvers igjennom, og helt til det siste. Med sitt umåtelige talent kunne han sikkert ha blitt enda mer berømt og ha høstet enda større borgerlig anerkjennelse, om han ikke alltid valgte å bruke musikken politisk og på folkets side. Men han valgte, sammen med Annisette, konsekvent å fortsette kampen mot undertrykking, urett og krig.
Både i USA – der han og Annisette har bodd de siste åra – og i Danmark har Thomas Koppel stilt seg i forreste rekke i kampen mot den blodige Irak-krigen, og i særdeleshet imot den danske regjeringas aktive krigsdeltakelse. Thomas støttet initiativet for å stevne statsminister Anders Fogh Rasmussen for brudd på den danske grunnloven, og stilte på den store demonstrasjonen mot president Bush' besøk i Danmark sommeren 2005. Så seint som i begynnelsen av februar i år, oppfordret han og Savage Rose statsministeren til å gå av for sin håndtering av Muhammed-provokasjonen og Danmarks medvirkning i den ulovlige krigen mot Irak.
Et umåtelig stort talent kombinert med ektefølt hengivenhet til vanlige folk og deres kamp, ga puls og dynamikk til en musikk som i stedet for å ta pusten fra oss, ga oss ny pust og energi.
I september 1983 gikk en sjelden demonstrasjon av stabelen i Oslos gater: en til da usett felles protestmarkering mot fascistkuppene i Chile og Tyrkia og deres amerikanske bakmenn. I spissen for toget opp mot den amerikanske ambassaden, tryllet Thomas sugende toner ut av sitt trekkspill som bare han kunne, til rytmene fra den daværende trommeslageren i Savage Rose, John Ravn. Og selvsagt var Annisette med.
Vi som hadde gleden av å treffe Thomas Koppel, husker en beskjeden mann med et stort og flammende rødt hjerte. Om Thomas er borte, så er hans uslokkelige drøm om en verden uten imperialisme, fascisme og undertrykking, udødeliggjort gjennom hans komposisjoner, han musikk og hans utrettelige frihetskamp.