Den legendariske Egil «Drillo» Olsen har takket ja til å bli trener for landslaget i Irak. Hans eneste offisielle betenkeligheter har visstnok vært «sikkerhet, lønn og sportslige rammebetingelser», ifølge VG. – Det blir spennende, men sikkert en god del annerledes enn å trene et lag i Norge, sier Drillo.
Det vil vi tro. En liten detalj er at han skal trene landslaget i et okkupert land. Det norske landslaget spilte – oss bekjent – aldri hjemmekampene sine i Stockholm. Irak har sin «hjemmearena» i Damaskus.
Fotball er minst like populært i Irak som i Norge. Den nasjonale enheten og patriotismen gir seg uttrykk i at både sunni, sjia og kurder lar seg rive med av landslagets prestasjoner.
Men det irakske lagets gode resultater i 2004 ble brukt av Bush i kampanjen foran presidentvalget, som mente at USAs velvillige felttog mot landet var grunnen til suksessen i Aten. Det førte til raseri blant de irakske spillerne. En av stjernene, Ahmed Manajid fra Falluja, gjorde det tindrende klart at han ville tatt del i motstandskampen om det ikke var for at han spilte fotball. Han var ikke aleine om å gi USA det glatte lag.
Drillo var kjent for røde tilbøyeligheter før i tida. Nå skjuler han dem godt, og risikerer å bli en nyttig idiot for marionettregimet og de amerikanske okkupantene. Særlig så lenge han ikke ytrer ett ord om hva han mener om den amerikanske voldtekten av landet hvis flagg han skal være med på å hylle.
Drillo er riktignok kjent for å være en lur og defensiv strateg. Kanskje har han en overraskelse på lur. Vi får håpe at det er det som er tilfellet, og at ureint spill i bakrommet ikke får en mindre fotballmessig betydning.
Dødballsituasjoner kan forspilles. Du har vel ikke tenkt å la USA og medløperne i Bagdad få en billig straffe, Drillo?
