Mens sentrale forbundsledere i både privat og offentlig sektor går krystallklart ut mot ethvert forsøk på å undergrave ordninga, er den mer systemlojale Roar Flåten «åpen for dialog», sjøl om også han understreker at det faktisk står svart på hvitt i Soria Moria II at rettighetene i sjukelønnsordninga skal opprettholdes. Dét skal en ikke ta for bokstavelig, for Soria Moria II vil snart bli like overmalt med korrekturlakk som Soria Moria I ble det. Kapitalens røde kabinett leter med lys og lykte for å finne skyteskår der de kan rette bakholdsangrep mot fagbevegelsen og arbeidsfolk, uten at geværmunningen blir for synlig.
Normert sjukemelding
Det høyrestyrte Sverige er ett av fyrtårna som Stoltenberg retter blikket mot. Han tør ikke snakke om de svenske karensdagene, som ikke har resultert i mindre fravær, men vil innføre normert sjukmelding. Det innebærer at det fastsettes et bestemt antall sjukemeldingsdager avhengig av hva slags sjukdom en har, og at legene settes under sterkere press. Men LO i Sverige advarer sterkt mot at Norge følger svenskene. – Dette er ikke veien å gå. De nye reglene sørger ikke for at folk blir friske. Det er helt urealistisk at utbrente skal greie seg uten en eneste dag sykmelding. For mange er det jo nettopp jobben som har gjort dem syke, sier svenske LOs viseordfører Ulla Lindqvist til Dagsavisen.
Velferdskutt som «dialog»
LO-apparatets forskjellige ledd underbygger etter evne myten om at denne regjeringa er «med oss og ikke mot oss». Men velferdsordningene er kontinuerlig under angrep fra de rødgrønne, de er gjennomgående «for dyre». Forskjellen fra Høyre & Co. er mest at angrepa går under kallenavnet dialog med partene i arbeidslivet.
Kapitalens rødgrønne alibier har sjølsagt ikke glemt at LO i 2006 førte beinhard kamp for å slå tilbake den daværende «folkekjære» minister, nå superlobbyist, Bjarne Håkon Hanssens angrep på sjukelønnsordninga. Gerd-Liv Valla frontet og vant motoffensiven som hele fagbevegelsen stilte seg bak. Det kostet henne rett nok stillinga som LO-leder kort tid etterpå, da det innerste sosialdemokratiske toppsjiktet bestemte seg for å ta hevn.
Forbereder nulloppgjør?
Stoltenberg og hans statsråder innser trolig at kvesting av sjukelønnsordninga kan bli en for stor munnfull i denne runden, til det er motstanden og kampberedskapen i fagbevegelsen altfor stor. Prøverakettene fra regjeringa kan i denne omgang være et utspill som skal berede grunnen for et nytt «solidaritetsalternativ» og tilnærma nulloppgjør til våren, hvor «alle parter viser samfunnsansvar». LO-toppen kan vifte med seiersflagget i forhold til at sjukelønnsordninga ikke skal røres, mens den som «motytelse» går med på å skru lokk på de sentrale tillegga.
Derfor er det viktig at vårens tariffoppgjør blir forbundsvist og at enhver tanke om nulloppgjør blir kontant avvist i forkant, slik blant andre tariffkonferansen til Handel og Kontor nylig har gjort.
