Frontfagene ga dermed fasiten for store deler av privat sektor, for eksempel innen hotell og restaurant og deler av HK, sektorer som organiserer store underbetalte grupper av kvinner. Forbundsledelsen i Fellesforbundet med Arve Bakke i spissen kommer ikke nærmere uttrykket «opp som en løve, og ned som en skinnfell» etter at han på Trondheimskonferansen lovet kamp for likelønna.
Bygningsarbeiderne gikk ut i en kort streik for minstelønn. Streiken var riktig og rettferdig, men fra dag én bar streiken preg av å være dårlig forberedt og hadde ingen ledelse som kunne føre streiken til seier og sprenge rammene fra frontfaget. Bygningsarbeiderne var villige til å kjempe, men med forbundets håndtering kom det lite ut av streiken, sjøl om minstelønnssatsene er blitt oppjustert og det dermed ble satt en stopper for NHOs offensiv for sosial dumping på dette området.
Transportarbeiderne, og da spesielt bussjåførene, kjemper for å komme opp på industriarbeidernivå, og kampviljen er stor blant sjåførene. Sentrale avtaler er inngått, men mye kan tyde på at det ulmer på grunnplanet, noe som kan føre til streiker og aksjoner. Til det er det bare å oppfordre til å stå på!
Mange i privat sektor, enten det er i NHO, HSH eller Spekter-området, setter sin lit til de lokale forhandlingene. Her er det muligheter for fagorganiserte til å hente ut verdier både i lønn og sosiale goder, og denne muligheten må brukes. Problemet er at de som trenger denne mest, ofte ikke har lokal forhandlingsrett eller mangler tradisjoner for lokal kamp. Det er arbeidere innen hotell, næring og nytelse og handel, ofte underbetalte og kvinnedominerte yrker. De seinere åra har vist at disse har en stadig styrka kampvilje.
Spekter-sektoren organiserer tusenvis av helsearbeidere innafor helseforetakene. Det er her mulighetene ligger for at årets oppgjør skal bli et likelønnsoppgjør. Ikke ved å holde igjen noen fagorganiserte, men rett og slett ved at de som ligger etter, ofte kvinner, sprenger rammene. For at det skal lykkes må grunnplanet mobiliseres og ta makta over oppgjøret. Dette gjelder også offentlig sektor, ved stat og kommune. Toppene i Fagforbundet, LO-stat, UNIO med flere må merke at medlemmene i år krever mer enn bare fagre løfter.
Hva må gjøres?
Oppgavene til fagorganiserte, fagforeningsaktivister og tillitsvalgte må være stadig å øke bevisstheten i arbeiderklassen gjennom å styrke aktiviteten og kampviljen slik at det ikke blir mulig for fagbyråkratiet å selge seg verken for ei krone eller femtiøring. Denne kampen er ikke over.
