lørdag, 15 12 2018

Konfliktene i Risavika og Oslo er forskjellige, men de handler om samme grunnleggende prinsipper.

Risavika november 2013. Foto: NTFRisavika november 2013. Foto: NTF– Kampen blir langvarig, men vi vil ikke gi oss, sa nestleder Lars Johnsen i Norsk Transportarbeiderforbund til Revolusjon i november 2013 [les intervjuet her]. Han har fått rett i begge påstandene.

Ved Risavika Terminal i Stavanger og Holship Norge AS i Drammen, dreier konflikten seg om krav om å opprette tariffavtale. Havnearbeidere i Mosjøen og Tromsø er tatt ut i sympatistreik. Ved Oslo Havn handler konflikten om å forsvare den eksisterende tariffavtalen mot angrep fra arbeidskjøperne.

Det er altså snakk om to forskjellige kamper – som allikevel har til felles at arbeidskjøperne forsøker å kvitte seg med organiserte havnearbeidere og deres fortrinnsrett til lasting og lossing.

NHO trekker i trådene

Det er også åpenbart at NHO har en styrende hånd med det som skjer i Oslo, til tross for at styret i Oslo Havn er offentlig oppnevnt og Oslo Havn et kommunalt foretak, finansiert av skattebetalerne. I et strateginotat fra desember 2012 er ett av punktene «Hvordan vi kan obstruere slik at bryggearbeiderne vil endre seg». Av samme dokument framgår at NHO skal hjelpe til med argumentasjonen. Planene om en ny privat containerhavn på Sjursøya blir forsøkt brukt av styreleder Bernt Stilluf Karlsen ved Oslo Havn til å underminere avtalen og fortrinnsretten.

Del av en global kamp

Portugisiske havnearbeidere har lenge vært i kamp etter at landets regjering vedtok ei ny havnelov i 2013. Loven er et framstøt for liberalisering på havnene og et klart brudd på ILO konvensjon 137. I Lisboa fikk 47 bryggearbeidere sparken da havneeierne ville erstatte dem med uorganiserte løsarbeidere. Etter mer enn et halvt års hard konflikt blir de faste bryggearbeiderne nå gjeninnsatt.

Sånt viser at kamp nytter. – Dette er en stor inspirasjon for oss i våre havnekonflikter, som handler om det samme, sier 2. nestleder Terje Samuelsen i NTF.

EU planlegger nye framstøt

Som så ofte ellers spøker kapitalens EU i kulissene. Kriseramma land som Hellas og Portugal blir brukt som brekkstenger for å gjennompresse innholdet i havnedirektivet som EU-kommisjonen ble tvunget til å legge i skuffen i 2006, etter hard og velorganisert kamp fra de europeiske havnearbeiderne og sjøfolkene.

Nå vil kommisjonen prøve seg igjen, idet utsiktene er gunstige til å presse flere av de bankerotte medlemslanda til å gjennomføre omfattende liberalisering, salg og privatisering av havnene. Hånd i hånd med denne prosessen ser de muligheten for å knuse Europas kanskje best organiserte og mest klassebevisste 
fagforeninger, de organiserte hav-ne-arbeiderne.

Det skal de ikke greie.

Fra Revolusjon nr. 44, våren 2014.

Personvern