Israels cyber-terrorisme er et forvarsel om en mulig invasjon av Libanon for å utløse storkrig i Midtøsten.
Med sine terroraksjoner i Libanon drar Israel cyberkrigføring til et helt nytt nivå. Mossad viser at de kan eliminere alle som omgir seg med et apparat som mottar elektroniske signaler. Det vil si hvem som helst. Også langt utenfor Midtøsten. Kanskje er det ikke så lurt å la smarttelefonen ligge på nattbordet?
Frykt for israelsk avlytting og manipulasjon fikk Hizbollah til å erstatte lett sporbare mobiltelefoner med personsøkere og walkie-talkier. Det viste seg å være en falsk trygghet som Mossad kunne utnytte til å spre enda mer frykt og terror.
Ved å hacke radiofrekvenser har etterretningstjenesten Mossad utløst sprengstoff planta i batteriene til personsøkere og radiotelefoner. Minst 37 mennesker i Libanon, Syria og Iran er drept og 3000 libanesere er til dels alvorlig skadd. Dette er en type statlig terroraksjon i en form og av et omfang verden aldri før har sett. Og dette fra en stat som Norge og NATO samarbeider tett med, ikke minst når det gjelder etterretning og teknologi. Fremdeles kan flere tusen personsøkere med tikkende eksplosiver være i omløp.
Personsøkerne som eksploderte, knyttes til et selskap som er eid av en norsk statsborger, BAC Consulting. Selskapet er registrert i Bulgaria, men bulgarske myndigheter avviser at de kjenner til noen «tolloperasjoner» der personsøkerne som eksploderte inngår. Ifølge den taiwanesiske produsenten Gold Apollo hadde et ungarsk selskap ved navn BAC fått lisens til å produsere enhetene. Ungarske myndigheter nekter for at selskapet har hatt noe produksjonsanlegg i Ungarn. Hvor og når sprengladningene er blitt innplanta på sin transittferd videre til Libanon er derfor foreløpig uvisst.
Forbereder full invasjon
Målet var angivelig Hizbollah-medlemmer som bruker disse enhetene til intern kommunikasjon, men også flere barn og andre sivile har blitt drept. Personsøkere blir også mye brukt av leger og helsepersonell.
Ideen er åpenbart å slå ut mest mulig av Hizbollahs kommunikasjonslinjer i forkant av en mulig full israelsk bakkeinvasjon av Libanon. Ti tusen israelske soldater, blant dem elitebataljoner og fallskjermstyrker, er forflytta til nordgrensa mot Libanon. I sitt overmot kan sioniststaten åpne en tofrontskrig, mot både Gaza og Libanon, noe som igjen kan trekke Iran og Syria inn i krigen. Sett fra galehuset i Tel Aviv kan dette være det som skal til for å involvere USA direkte i en krig mot Iran og motstandsaksen.
Sett fra galehuset i Tel Aviv kan en invasjon av Libanon tjene til involvere USA direkte i en krig mot Iran og motstandsaksen.
Israel har gjennomført flere luftangrep mot den libanesiske hovedstaden Beirut. Hvis planen er å utnytte forvirringa og det midlertidige tilbakeslaget for Hizbollah til en lynoffensiv, kan en full krig mot Libanon være umiddelbart forestående.
Det vil i så fall ikke være første gang Israel går til invasjon av Libanon. Det skjedde i 1982 (massakrene i flyktningeleirene Sabra og Shatila), i 1993, 1996 og i 2006. Opprinnelig var PLO og væpna palestinske avdelinger basert i det sørlige Libanon, før PLO i 1982 måtte flytte hovedkvarteret til Tunisia. Siden har Hizbollah fylt tomrommet og har vokst seg stadig sterkere politisk og ikke minst militært i det sørlige Beirut og i den sørlige delen av landet. Det var den harde militære motstanden som tvang Israel til å trekke seg ut av Sør-Libanon i 2000 og i 2006. Sioniststaten ser på Hizbollah som en langt større militær utfordrer enn Hamas. Og siden 2006 har militsen fått langt bedre våpen, særlig fra Iran, og flere krigere. Hizbollah er på ingen måte slått ut av de israelske attentatene.
NATO og Israel samarbeider om «nye teknologier»
Israel har som et partnerland i Midtøsten tette bånd til NATO. Det har også kongedømmet Jordan, en gammel alliert for vestlig imperialisme i regionen. Sommeren 2024 oppretta NATO sitt første liaisonkontor for Midtøsten og Nord-Afrika i Amman, hovedstaden i Jordan. Et av målene for partnerskapsavtalene er å sikre «tidlig varsling» av sikkerhetspolitiske hendelser. Visste «samarbeidende tjenester» i NATO-land hva som var i gjære?
Bare en måned før den palestinske motstandsbevegelsen utførte sin aksjon mot den sionistiske okkupantmakta 7. oktober 2023, var Jens Stoltenbergs nestkommanderende i NATO, Mircea Geoană, på besøk i Israel. Under visitten la Geoană blant annet vekt på «NATO og Israels langvarige partnerskap» og den felles innsatsen for å styrke samarbeidet omkring «nye teknologier». Cyberkrig og manipulasjon av elektroniske enheter og signaler er slike nye teknologier.
Norge involvert?
Det har neppe vært vanskelig for Mossad å finne en norsk stråmann for et postkasseselskap i Bulgaria, med eller uten bistand fra norsk etterretning.
Siden 1950-tallet har Israel og Mossad hatt nære medspillere i og utenfor regjeringskontorene i Oslo. I boka «Vi som styrer Norge» beskriver Viggo Johansen, Pål T. Jørgensen og Finn Sjue de gjensidig tette båndene mellom norsk E-tjeneste og Overvåkingspolitiet (nå PST) og Mossad. Det var Norge som i sin tid forsynte Israel med tungtvann og laboratorieutstyr for å utvikle atomvåpen. Via generaldirektør Martin Siem ved Aker Mek. klarte Mossad i 1969 å lure franske myndigheter og fikk smugla fem kanonbåter fra Cherbourg til Israel.
Det blir interessant å se om Oslo-politiets innledende etterforskning avføder noe som helst. Overfor NRK avviser E-tjenesten å gi noen kommentar og henviser til PST.
Norske sikkerhetsmyndigheter har lenge advart mot russiske og kinesiske aktiviteter i og omkring Norge og Europa. Men de mange trusselvurderingene fra PST, E-tjenesten og NSM nevner aldri Israel som en sikkerhetspolitisk trussel mot Norge eller norske innbyggere. I den grad Israel blir nevnt, skyldes det vurderinger av at israelske mål kan være utsatt som følge av «konflikten» i Midtøsten.
I motsetning til Norge har Kina fordømt de israelske personsøkerbombene i skarpe ordelag. Utenriksminister Espen Barth Eide nøyer seg med å uttrykke «sympati» med ofrene og appeller om tilbakeholdenhet.
