Det er ikke mye igjen av den forsonlige landsfaderen Jens Stoltenberg etter at han er blitt drillet i hatretorikk av NATO. Nå er han på visitt i Norge for å overtale de blå regjeringstrollene til å bruke enda flere milliarder til opprustning og krig.
Det blir sikkert ikke vanskelig.
AWACS og F-16 på NATO-øvelse.
Foto fra Wikipedia.Dette foregår samtidig med en av de mest storstilte offensive krigsflyøvelsene noensinne i skandinavisk luftrom – Arctic Challenge Exercise 2015 (ACE 2015), og en ditto marineøvelse (BALTOPS) i Østersjøen som omfatter 49 skip og 61 fly og involverer Finland, Sverige og Georgia.
Stoltenberg vil også presse Norge til å bli aktivt med i NATOs omstridte rakettforsvar, som i praksis er rettet mot Russland. Dette er det stikk motsatte av Soria Moria-erklæringen fra hans egen regjeringstid: «Regjeringen vil at Norge skal arbeide for å skrinlegge dagens planer for rakettforsvar», het det den gangen.
Den «rødgrønne» statsministeren er visstnok politisk motstander av det blåsvarte Solberg-kabinettet, i likhet med Arbeiderpartiet som jublende sendte ham av gårde til NATO-hovedkvarteret i Brussel. Men i utenriks- og krigspolitikken er det plent umulig å oppdage uenighet mellom H, FrP og A. De er alle på krigsfot, med en russerfobi som snart overgår den til Haakon Lie.
Pro-fascisme og kommunisthat
Stoltenberg sammen med et av sine forbilder, Haakon Lie. CC-BY-ND Arbeiderpartiet/flickrSå ser de også ut til å være i ferd med å overta Haakon Lies kommunisthat. Den unisone støtten til kuppregimet i Kiev, med fascister plassert på toppnivå i stat og militærvesen, og dens drakoniske forbud mot kommunistiske organisasjoner og sovjetiske symboler og sanger(!), lar seg ikke forstå på annen måte. Verken Erna Solberg, Jens Stoltenberg, Børge Brende eller Jonas Gahr Støre har kommet med så mye som et snev av offentlig kritikk mot et regime som opptrer mer og mer fascistisk, som bannlyser alt som minner om kommunistiske og antifascistiske symboler og som bombarderer sitt eget folk i de østlige delene av landet.
Men Russland er en skummel nabo som ikke respekterer grenser, hevder NATOs generalsekretær. Et slikt land kan man ikke samarbeide med, man må forberede seg til krig. – Da jeg var statsminister var jeg alltid urolig for budsjettbalansen. Nå er jeg urolig for militærbalansen, sier Stoltenberg til nrk.no
Formodentlig som ledd i denne «balansen» fastholder generalsekretæren at NATO vil beholde atomvåpen og sin førsteslagsstrategi «så lenge det finnes atomvåpen». Forslaget fra tre av stortingspartiene (SV, V og Sp) om at Norge skal gå inn for et internasjonalt forbud mot atomvåpen, er torpedert og lagt dødt av Stortingets utenrikskomité.
Krig og grensekrenking vet jo Stoltenberg det meste om etter at han som norsk statsminister gikk til uprovosert bombeangrep på det suverene Libya i 2011 – og overlot en smadret infrastruktur til AQ og IS.
Eksperter advarer NATO mot provokasjonslinja
Stoltenberg ignorerer eksperter fra NUPI og fra Forsvarets egen høyskole som advarer klart og tydelig om at NATOs aggressive konfrontasjonslinje fører til et selvoppfyllende profeti: Russland blir skremt av krigsretorikken og av at NATO kjører fram alliansens materiell helt opp mot russergrensa.
Oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets stabsskole er blant de modige offiserene som har våget å ytre seg på tvers av den offisielle NATO-retorikken. Likevel messer NRK i nær sagt hver eneste nyhetssending om «økende russisk aggresjon», mens alt NATO foretar seg er underforstått defensivt. Russland har de siste åra gjennomført en formidabel opprustning, men denne er likevel beskjeden i sammenlikning med NATO. NATO bruker ti ganger mer på militær opprustning enn Russland (900 milliarder dollar). Det skyldes ikke bare USAs enorme militærbudsjetter: de europeiske NATO-medlemmene aleine bruker fire ganger så mye som Russland på marine, hær og flyvåpen, ifølge anerkjente Jane's Weekly.
Når Ap er ute av regjering og Stoltenberg er på plass i Brussel sitter altså milliardene plutselig løst. Såfremt de går til opprustning og krig, og ikke til pensjoner, trygder, sjukehus og andre luksusformål.
Dessverre hadde vi fullstendig rett da vi i tidsskriftets lederartikkel høsten 2014 skrev dette:
«En norsk generalsekretær for NATO vil bety at Norge i enda større grad enn hittil vil gå i spissen når denne ekspansive alliansen igangsetter nye krigseventyr. Det vil bety en om mulig enda mer NATO-servil presse, mer militarisering og enda mer plyndring av skattebetalernes penger.»
