Vulkanen Trump sprutet glødende lava over NATO-toppmøtet i Brussel. Splittelsen i krigsalliansen har aldri vært større. Men den som gleder seg over NATOs snarlige undergang, gleder seg dessverre altfor tidlig.
Donald Trump CC BY-SA Gage Skidmore
President Donald Trump skremte vannet av sine alliansepartnere på toppmøtet i Atlanterhavsrådet i Brussel. Spesielt Tyskland fikk unngjelde for å være for gjerrig på opprustningsfronten.
Russlands «fange»
Tyskland har ennå et stykke igjen før landet når to-prosentmålet. Når det skjer vil Tyskland med sitt formidable BNP ha et like stort krigsbudsjett som Russland. Men dette holder ikke, sier Trump og skjeller ut tyskerne så generalsekretær Jens Stoltenberg holder på å sette frokosten i halsen. – Tyskerne er «fanger» av Russland, fortsetter Trump, fordi de vil bygge gassrørledningen Nord Stream 2 sammen med russiske Gazprom istedenfor å kjøpe LNG og skifergass fra USA. Eller enda mer naturgass fra Norge.
Vedtaket fra toppmøtet i Wales i 2014 om å øke krigsbudsjettene til to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) ble presset fram av forgjengeren Barack Obama. Målet skal være realisert i alle medlemsstatene innen 2024. Det er altfor SAKTE, roper Trump på Twitter. Dessuten er to prosent latterlig lavt og «urettferdig» mot USA og amerikanske skattebetalere, legger han til.
Derfor krever den amerikanske presidenten at europeerne bruker det dobbelte på opprustning, altså fire prosent av BNP. Det er tilnærmet det samme som USA bruker.
Krever dobling
Stoltenberg og statslederne i Europa medgir uforbeholdent at det er rimelig med en annen «byrdefordeling», og at de gjør så godt de kan. Mellom linjene ber de om forståelse for at det tar litt tid å kveste velferdsbudsjettene til fordel for våpenkjøp. De har jo en fordømt folkeopinion og tungvinte beslutningsprosesser som de først må overvinne.
Hvis det norske forsvarsbudsjettet skal tilgodeses med hele 4 % av BNP, betyr det mer enn en dobling fra dagens omlag 55 milliarder kroner til 125 milliarder kroner. Nettavisa E24 har regnet ut at verdien på økningen av statsbudsjettet tilsvarer kostnaden av 525.000 skoleplasser eller 434.000 minstepensjoner. Erna Solberg og krigsminister Frank Bakke-Jensen kan få et visst problem med å forklare en slik prioritering, sjøl om de sikkert vil legge seg i selen.
Imperialistisk vepsebol
Hensikten med dette voldsomme amerikanske presset er at europeiske statsledere skal videreformidle til sine undersåtter at «vi» må være med på å fordele byrdene i NATO, ellers kommer ikke USA for å beskytte oss!
De vil vise til at Trump allerede før han ble valgt sa at NATO var en «utdatert» allianse, og at han under møtet i Brussel 12. juli 2018 truet med at USA kunne komme til å «gå sin egen vei». Det sitter i ryggmargen på det europeiske borgerskapet at deres egen imperialistiske ekspansjon er betinget av at de aldri utfordrer USA. Men når USA stadig oftere slår handa av dem, vokser kravene om europeisk alenegang. Problemet er at EU fremdeles har for svake muskler.
Stoltenberg prøver på sitt hjelpeløse vis å dekke over at NATO er omgjort til et vepsebol der Trump stikker brodden inn i sine mindre artsfrender. Blir det for mye skrik og panikk i Europa, sørger administrasjonen i Washington og senatorer og kongressmedlemmer for å smøre lindrende salve på stikkene som svir mest.
NATO mot undergangen?
Over tid vil de imperialistiske motsetningene innad i NATO føre til undergang eller oppløsning av krigsalliansen. Men det er ingen grunn til å glede seg for tidlig. Tvert imot demonstrerer Trump for all verden at det er USA som holder taktstokken i fast grep.
Trump blir latterliggjort i Europa, men han oppnår stadig å markere USA på europeernes – og særlig EUs – bekostning. På hjemmebane høster han popularitet fordi amerikanske skattebetalere er møkk lei av å betale for USAs krigspolitikk og stående styrker verden rundt, og særlig hvis de skal subsidiere det relativt velstående Europa gjennom NATO. Dessverre er bare et mindretall av amerikanerne såpass bevisste at de krever nedrustning og hjemkalling av alle oversjøiske styrker.
Ved å hundse Europa og få EU til å tømme lommeboka, helst på nye store våpenkjøp i USA, oppnår Trump også å sende advarsler til Russland og Kina: Ikke bare lystrer vasallene i Europa sjøl om jeg har gått til handelskrig mot dem, de vil også betale en mye større del av krigsregninga for USA.
På kort sikt vil Trump få rett. Da journalister stilte spørsmål ved om han trodde europeerne ville etterleve diktatet, svarte Trump: «Det kommer de til å gjøre». På litt lengre sikt er bildet et annet.
EU spiller på to hester
Den europeiske responsen er ikke vanskelig å forutsi. De fleste statslederne kommer til å jatte med Trump og USA fordi de ikke tør annet.
På samme tid vil EU satse det remmer og tøy kan holde på å bygge sin «autonome» militære union og sin egen krigsindustri, inntil videre offisielt i tett partnerskap med NATO. De er allerede godt i gang gjennom PESCO, forsvarsfondet EDF og den nye intervensjonsstyrken som Frankrike har initiert. Dermed kan de si at de gjør akkurat det Trump ber dem om, ved å «ta større ansvar for egen sikkerhet».
Norge står allerede i militær spagat mellom Washington og Paris-Berlin. Erna Solberg og Espen Barth Eide (Ap) signaliserer allerede at en ny situasjon gjør at Norge må orientere seg mer i retning Europa, det vil si integrere seg i EUs politiske og militære unionsprosjekt.
