Egypterne er fanget mellom de militære og muslimbrødrene. Tegning: Carlos Latuff.Qatar og Saudi-Arabia har gjenopptatt de diplomatiske forbindelsene etter bruddet i vår. Forsoninga mellom regionens mest reaksjonære regimer og terrorgruppene de sponser er ekstra dårlig nytt for det krigsherja syriske folket.
Saudi-Arabia og klientstatene Bahrain og Emiratene (UAE) hjemkalte i mars sine ambassadører i Doha i protest mot Qatar sin aktive støtte til Det muslimske brorskapet og president Morsi i Egypt, som kongehusene oppfatta som en potensiell trussel. Nå har Gulfstatene kommet til en ny forståelse seg imellom, i hvert fall inntil videre.
Inn og ut med Brorskapet
Det styrtrike Qatar og dets mediekanal al-Jazeera var ekstremt aktive i å støtte opp om muslimbrødrene straks den arabiske vårløsninga skjedde; først i Tunisia og dels Libya, deretter i Egypt og i Syria. Saudierne følte seg snart truet, og var raskt ute med støtte til de egyptiske generalenes militærkupp sommeren 2013 som gjorde kål på president Morsi. Brått ble det muslimske brorskapet og deres eksterne hovedsponsor Qatar, støtt ut i kulden.
Siden kuppet i Kairo har brorskapet knapt vært omtalt i vestlige medier. Det står i sterk kontrast til det første året av den arabiske våren da Vesten anså muslimbrødrene som viktige partnere og redskaper for å tøyle demokratiske og progressive krefter i Tunisia, Egypt, Palestina og Syria. Tidligere utenriksminister Espen Barth Eide skrøt i 2012 av at Norge hadde «særlig gode kontakter inn til dem», altså til Brorskapet som på det tidspunktet styrte i Egypt. (Se «Mafiabrødre i Midtøsten».) President Morsi sitter fengslet mens tidligere president Hosni Mubarak, sjølve symbolet på ufriheten som det egyptiske folket gjorde opprør mot, i disse dager er frikjent av de militæres domstoler for sine forbrytelser mot eget folk.
USA er alliert med og garantist for alle de reaksjonære regimene på den arabiske halvøya. Den nordamerikanske imperialismen har hatt sterk interesse av å få bilagt revirstriden mellom Saudi-Arabia på den ene sida og Qatar på den andre. Dette var avgjørende for å få på plass den nye «koalisjonen mot terror» hvor Saudi, UAE og Qatar alle er tildelt viktige roller. Bak sin framtoning av å være retta mot IS og terror er den nye USA-styrte alliansen i første rekke fokusert på et endelig oppgjør med det gjenstridige Damaskus. Når de fremste terrorfinansierende regimene er hovedaktører i en allianse mot terror, rumler det hult som tomme oljefat.
Forsoning også mellom IS og Nusrafronten
Ulike takfiriske terrorgrupper, med Nusrafronten og Islamsk Stat (IS/ISIL) som de viktigste, utgjør den reelle militære krafta i opposisjonen mot president Bashar al-Assad. I tre år har tusentalls fremmedkriger, også norske, ført terrorkrig mot det autoritære, men sekulære, regimet. Restene av den såkalte «Frie syriske hær» tar med seg våpen og utstyr og slutter seg til jihadistene. Den syriske regjeringshæren har i lengre tid vært på offensiven. Det er ei utvikling som sterkt bekymrer både USA, Tyrkia, Saudi-Arabia og Qatar.
Forbrødringa mellom kongehuset Saud og emiren av Qatar ser ut til å gi resultater: Like før den mellomstatlige forsoninga mellom Riyadh og Doha ble det meldt at de to salafistiske terorgruppene Islamsk Stat (IS/ISIL) og Nusrafronten har lagt ned stridsøksa seg imellom. Mens rike saudiere har vært IS sine hovedsponsorer fra starten, er det en offentlig hemmelighet at Qatar har finansiert Nusrafronten. De er begge avleggere av al-Qaida, men har slåss innbyrdes om hegemoniet i motstandsfronten mot Assad-regimet, dels på egne vegne, dels på vegne av sine utenlandske hovedsponsorer.
Denne nye forsoninga mellom regionens mest reaksjonære regimer og deres barbariske leiesvenner er dårlig nytt for de arabiske folkene. Noen analytikere hevder at Saudi-Arabia og Qatar nå har avtalt sine respektive interessesfærer i Midtøsten og Nord-Afrika, med Egypt som en slags buffersone.
