Kathrine Kleveland er leder i Nei til EU. Foto: Kristin Brenna.– Striden rundt energimarkedspakken og ACER vekker enormt engasjement og sterke følelser i det norske folk som vi må tilbake til forrige EU-kamp i 1994 for å finne maken til, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.
Nei til EU advarer samtidig norske myndigheter mot alle forsøk på å utøve press mot Island for å hindre at et islandsk veto setter bom for energipakka i EØS.
Stortingsflertallet har i dag, 22. mars 2018, godtatt samtlige direktiver og forordninger som inngår i EUs tredje energimarkedspakke.
– Tross alle forsikringer før valget om handlingsrommet i EØS-avtalen skulle brukes aktivt, ser vi nok en gang at dette handlingsrommet, det vil si vetoretten, ikke blir brukt, sier Kleveland.
– Fagbevegelsen, kommuner, fylkesting, ordførere, partier og organisasjoner har sagt nei eller har krevd at saken utsettes. Dette engasjementet blir ikke borte. Det vil gi seg uttrykk i et voksende krav om at EØS-avtalen må sies opp.
«Grunnlovens bestemmelser må respekteres.»
– Stortinget har med alminnelig flertall avvist at suverenitetsavståelsen må skje ifølge Grunnlovens § 115 og dens krav om tre fjerdedels flertall. Som svar på en slik arroganse fra stortingsflertallets side, vil Nei til EU sammen med alliansepartnere undersøke muligheten for et søksmål for å få kjent dagens stortingsvedtak ugyldig. Grunnlovens bestemmelser må respekteres og følges.
En egen reguleringsmyndighet (RME) vil få vide fullmakter over norsk kraft- og energipolitikk. RME kan ikke og skal ikke styres eller påvirkes av nasjonale politiske organer. RME kan utelukkende instrueres av energibyrået ACER og EU, via EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA.
– Da EØS-avtalen ble inngått for 25 år siden, var uinnskrenket nasjonal kontroll over energisektoren en forutsetning, slik det også var med fiskeri- og landbrukspolitikken. EØS-avtalens ivrigste forsvarere har alltid framholdt vår rett til å si nei – vetoretten – som en sikkerhetsventil. Ved hver eneste korsvei har vi samtidig sett at avtalens sterkeste forsvarere truer med at vetoretten ikke må brukes likevel, angivelig fordi det «kan sette vårt forhold til Europa i fare».
Det foreligger landsmøtevedtak mot ACER i to av de tre partiene i den islandske regjeringskoalisjonen.
«Nå er det Alltinget og ikke det norske Storting som vil vise om handlingsrommet i EØS-avtalen eksisterer.»
– Nå er det Alltinget og ikke det norske Storting som vil vise om handlingsrommet i EØS-avtalen eksisterer og om det finnes politikere med ryggrad til å bruke det.
– Nei til EU advarer i denne situasjonen på det sterkeste mot at norske myndigheter utøver noen som helst form for politisk press mot vårt islandske broderfolk og Alltinget. Det vil verken det norske eller det islandske folk tolerere.
- For spørsmål og kommentarer, kontakt Kathrine Kleveland på 928 25 162.