Tvil om bevis. Stadig flere spørsmålstegn blir nå satt ved den «nye» offisielle russiske versjonen av Katyn-massakren. Dokumentene som ble lagt fram som bevis av Boris Jeltsin i 1992, og som skulle bekrefte at det var NKVD og ikke Gestapo som sto for drapet på mer enn 20.000 polske offiserer og andre i Katyn, har vist seg å være forfalskninger.
Forsøket på å velte skylda over på Sovjetunionen og NKVD startet som en velregissert nazistisk propagandakampanje i 1943. Propagandaminister Joseph Goebbels skrøt i sin dagbok av suksessen, men advarte også den 8. mai om at «Dessverre har tysk ammunisjon blitt funnet i gravene ved Katyn [...] Det er viktig at denne hendelsen fortsatt forblir hemmelig. Hvis kunnskapen skulle komme til fienden, så må hele Katyn-saken droppes.»
Men etter 1990 har de nye makthaverne i Kreml gradvis snudd 180 grader i Katyn-spørsmålet, og fornekter den hevdvunne forklaringa om at det var nazistene sjøl som var ansvarlige for massakren i Katyn, og har åpnet arkiver og overlevert angivelige bevis til polske myndigheter. Kvaliteten på disse «bevisene» er sterkt omstridt.
En ekspertuttalelse fra 2009 fastslår at «Berias brev nr. 794/B» (bedre kjent som «Stalins henrettelsesordre») er skrevet på to forskjellige skrivemaskiner. Brevet mangler dato (det står mars 1940, mens dokumentet ble ferdigstilt 29, februar 1940) og det er oppgitt en tjenestetittel på en person som vedkommende ikke innehadde på dette tidspunktet (Basjtakov).
For en tid tilbake meldte en person seg for Katyn-kritikerne og fortalte at han og en gruppe av forfalskningsspesialister produserte dette dokumentet på ordre fra Jeltsin på 1990-talet. Gruppa arbeidet mellom 1991 og 1996 i Nagornoje, og flyttet siden til et annet sted. Kilden er av sikkerhetsgrunner anonym, men vil bli innkalt som vitne i en rettsak når det blir aktuelt. [Se mer på katyn.ru]
Mannen har fortalt at det var hans gruppe av forfalskere som laget «Berias brev» som inneholder en anmodning om å henrette 21.857 polske fanger. Ifølge ham er «utskriftene fra politbyrået» til Beria og Sjelepin også falske. Den ene av disse, «utskriften til Beria», avsluttes med «sekretæren i sentralkomiteen», uten navn og uten stempel. I «utskriften till Sjelepin» står det «sentralkomiteens sekretær J. Stalin» (der Stalins navn er skrevet inn etterpå) og oppå har man satt et stempel fra partiets sentralkomité, der partiets navn er SUKP i stedet for VKP(b). I 1940 het partiet All-Unionens kommunistiske parti (bolsjevikene) [russisk: VKP(b)], et SUKP-stempel var således umulig i et dokument fra denne tida. Navneendringa til Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) skjedde i 1952.
En del av stemplene som var brukt, hadde forfalskerne tilvirket sjøl. Bortsett fra Berias og Stalins navnetrekk, har man forfalsket signaturene til Vorosjilov og Molotov. Noen av stemplene er ekte, disse ble tatt i beslag etter at sentralkomiteens bygning i Moskva var inntatt.
I februar 2010 kom det fram opplysninger fra historikeren Aleksandr Kolesnik om at Lazar Kaganovitsj i et intervju fra 1985 hadde fortalt ham at sovjeterne henrettet 3.196 polakker mellom 1939 og 1941. Dette var folk som (i sovjetiske øyne) var skyldige i forskjellige slags forbrytelser. Kaganovitsj sine opplysninger støttes opp av tall fra Molotov og Ginzburg (ca 3.000 og 3.196). Kaganovitsj' vitnemål er beskrevet her.
Også den russiske historikeren Jurij Sjukov fortalte i 2008 i et radioprogram at han rundt 1993-1994 hadde kommet over en kopi av et dokument i de russiske arkivene som inneholdt Berias forslag om å henrette 2.000-3.000 polakker. Ettersom deler av dokumentet var tildekket av et ark, vet man ikke om forslaget fikk godkjentstempel.
Den 2. juli 2010 direktesendte TV-kanalen KM.TV et intervju med Viktor Iljusjin. I dette intervjuet fortalte Iljusjin mer inngående om forfalskningene av Katyn-dokumentene. Her framkom at Iljusjin kjente den anonyme informanten fra sin tid som medarbeider i statsadvokatembetet. Personen det er snakk om har nære bånd til de russiske hemmelige tjenester. Iljusjin sa at det også før mannen fortalte sin versjon, rådde tvil om Katyn-dokumentet var ekte.
Når de viktigste dokumentene viser seg å være falske, så er det naturlig å spørre om det finnes flere forfalskede bevis rundt de angivelige beslutningene som skal ha vært fattet av politbyrået og landets øverste ledelse.
Så kan man spørre hvorfor det sittende russiske regimet finner det opportunt å medvirke til å sannsynliggjøre nazistenes og de polske reaksjonæres versjon av Katyn-massakren. Svaret kan være så enkelt som at borgerklassen i Russland og Vesten har felles interesse av å sverte Stalin og sosialismen, og samtidig hvitvaske fascismen og nazismen. At man samtidig sverter landets fortid, er en akseptabel «pris» å betale for å bedre Kremls forhold til regjeringa i Warszawa, sett med Putin-borgerskapets øyne.
Den polske presidenten Lech Kaczyński og 96 andre døde den 10. april 2010 i en flystyrt over Smolensk, da han og andre politikere skulle delta på en felles seremoni som markerte 70-årsdagen for massakren.
