Britene kommer til å forsvare sin utmelding. De vil konfrontere makta og Downing Street med det statsminister May høytidelig lovte: «Brexit means brexit!»
Sommeren 2016 sa det britiske folket et rungende nei til fortsatt medlemskap i EU. Det sendte sjokkbølger inn over hele Europa da et av de største medlemslanda ville bryte ut av den markedsliberalistiske tvangstrøya til Monopolenes europeiske union (EU).
Uttalelse fra landsmøtet i Kommunistisk plattform, april 2019.
Det var i all hovedsak den britiske arbeiderklassen i nord- og midt-England som sa nei, til tross for at «arbeiderpartiet» Labour anbefalte ja. EU-motstanderne vant fram i en særegen koalisjon med en innflytelsesrik ultrakonservativ fraksjon innen det britiske borgerskapet som drømmer seg tilbake til det britiske imperiets stormaktsdager. Også høyrepopulistiske partier som UKIP bidro ved å spille på fremmedfiendtlige strenger.
Men britenes nei var ikke et rasistisk nei. Folkets nei var et uttrykk for frustrasjon over industridød, arbeidsløshet, velferdskutt – og over at folket blir fratatt demokratisk påvirkningsmulighet. Et i utgangspunktet illusorisk slagord under kapitalismen fikk plutselig mening i en nasjonal kontekst: Vi vil ta kontrollen tilbake!
Storbritannia skulle ha vært ute av EU den 29. mars 2019. Det skjedde ikke. Et flertall i parlamentet prøver å kuppe folkeviljen. I snart tre år har det pågått et politisk sirkus mellom EU, ulike fraksjoner i det konservative regjeringspartiet og ulike fraksjoner i opposisjonspartiet, Labour. Bakom farsen ligger klasseinteresser og kamp mellom forskjellige leire i det britiske borgerskapet. Etter utallige runder i Underhuset har Storbritannia bedt EU om forlenget frist og nye utsettelser. Planen er å få brexit til gradvis å smuldre opp, og aller helst avlyses. Kanskje gjennom å manipulere fram en ny folkeavstemning som skal annullere den forrige.
Metodene har vært mange og velkjente: Skremsler om økonomisk katastrofe, ekstreme økonomiske skilsmissegebyrer, påstander om isolasjon fra Europa. Man innførte «hard» og «mjuk» brexit som nytale. Grensa mellom republikken Eire og de seks nordirske fylkene som fortsatt er under britiske styre er brukt som brekkstang for fortsatt medlemskap i tollunionen på ubestemt tid. Muligens med en EØS-variant i tillegg, dersom den opprinnelige avtalen med EU havner i søppelbøtta etter tre mislykka forsøk på å få den vedtatt.
Hele prosessen etter folkeavstemninga, også den framforhandla avtalen med EU, har handlet om å trette ut folket og få britene til å resignere. Det har så langt ikke lyktes. De britiske arbeiderne vil gå ut i gatene for å forsvare avstemningsresultatet. Makthaverne i London har allerede satt titusener av politifolk i beredskap for å møte et sosialt opprør.
Vi har sett det mange ganger før – i Nederland, Frankrike, Danmark, Irland: Når folket ikke stemmer som makthaverne vil, blir resultatet forsøkt omgjort. Men britene kommer til å forsvare sin utmelding. De vil konfrontere makta og Downing Street med det statsminister May høytidelig lovte: «Brexit means brexit!»
Uttalelse fra landsmøtet i Kommunistisk plattform (m-l), april 2019.
