8. mars: Styrk sykelønna og velferden – stans opprustningsvanviddet!
- Details
- 07-03-2025 11:04:29
{jcomments off}Stemmeretten var lenge et kjønnsspørsmål, men til syvende og sist også et klassespørsmål.
Kampen i Norge for stemmerett for kvinner var nøye knyttet sammen med kampen for demokrati, arbeiderklassens framvekst og kampen for nasjonal selvstendighet. I år vil mange av de kvinnene som drev fram denne kampen bli hedret. Menn fikk allmenn stemmerett i 1898, det skulle gå 15 år før det også gjaldt kvinner.
Afef Redifi fra Tunisias arbeiderparti og partiets nystifta kvinneorganisasjon var en av talerne ved 8. marsmarkeringa i Bergen, der rundt tusen mennesker var møtt fram.
Dagen etter innledet hun på et bra besøkt seminar i Oslo i regi av Norges sosiale forum og Ladyfest.
Videoen er fra arrangementet i Bergen, der Gerd-Liv Valla var hovedtaler. Redifis appell starter etter ca. 21 minutter. Klikk på pila.
Les videre for vårt intervju med Redifi.
Men også i «likestillings-Norge» er det kvinnene som:
Kampen mot norsk EU-medlemskap er også en kamp om og av kvinnene. Det er de som har mest å tape på EU-medlemskap.
Kvinnene spiller en stadig større rolle i kampen for lønn og sosiale rettigheter, i kampen mot krig og for nasjonal og sosial frigjøring – som for eksempel i Palestina. Det er dette som er den virkelige kvinnekampen. Den skjerpes og tilspisser seg som innbakt del av kampen mot imperialismen og den alminnelige klassekampen. Krav av typen flere kvinner i bedriftsstyrene, utnevning av kvinnelige prester og krav om kvinnelig verneplikt, er en avsporing av den virkelige kvinnekampen. Det er borgerlig feminisme og småborgerlige kvinnekrav. For arbeiderkvinnene gjelder det å bli kvitt utbytterne, ikke å menge seg med dem.
Helt siden kvinnene begynte å organisere seg i egne organisasjoner har det vært to linjer i kvinnekampen. Det har vært to linjer som har hatt forskjellig klassebasis og forskjellig mål. Av og til har disse to kvinnebevegelsene hatt felles interesser et stykke på veien og derfor samarbeidet, men til sjuende og sist har de stått for motstridende interesser.
Den kvinnebevegelsen som vokste fram av arbeiderklassens gryende kamp og marxismens utbredelse, her i Europa med mangeårig ledelse av den tyske kommunisten Clara Zetkin, reiste arbeiderkvinnekrav samtidig som den slo fast at kampen for sosialismen var en uadskillelig del av kvinnekampen. På samme måte var kvinnekampen en del av hele klassens kamp.
Ansvarlig utgiver er KPML Media
© Der hvor ikke annet er angitt, kan innholdet på våre sider republiseres etter denne lisensen CC BY-NC-SA 4.0
For abonnement på tidsskriftet, skriv til abonnement@revolusjon.no | For redaksjonelle henvendelser | Andre henvendelser: revolusjon@revolusjon.no