I 2019 er det tydeligere enn noen gang at makthaverne har stikk motsatt interesser av vanlige, arbeidende kvinner her til lands. Kvinnekamp er nemlig også klassekamp.
Erna Solberg, Siv Jensen og Hillary Clinton tjener kapitalens og imperialismens interesser, ikke kvinnenes.
Erna, Siv og Trine representerer hvert sitt borgerlige parti. Disse lederne for henholdsvis Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er i seg sjøl bevis på at «alle» kvinner ikke har felles interesser. Disse damene har ingenting til felles med vanlige arbeiderkvinner. Så fører de da også en kvinnefiendtlig politikk på vegne av kapitalen.
For riktig å understreke dette, har de tatt KrF inn i regjering. Som motytelse har KrF fått gjennomslag for å omskrive abortloven. Det er en lov ingen har våget å røre ved siden den ble innført i 1978, etter at kampen for kvinners rett til å bestemme over egen kropp hadde pågått siden 1913.
Derfor er «Forsvar selvbestemt abort – Fjern nemndene!» ei parole som kommer til å samle tusener av kvinner på årets 8. mars.
Borgerlig likestillingspolitikk eller kvinnekamp?
Flere kvinner i styrerommene og flere kvinnelige biskoper er derimot ikke kvinnekamp. Det er borgerlig likestillingspolitikk og en avsporing av den virkelige kvinnekampen, på samme måte som kravet om at flere kvinner må innrulleres i NATO-forsvaret. Vanlige kvinner blir ikke mindre undertrykt og utbytta av at de blir herset med av kvinnelige direktører eller kvinnelig befal.
I «likestillings-Norge» er det ikke de borgerlige karrierekvinnene, men vanlige kvinner som:
- Har dårligst lønn
- Jobber mest deltid
- Får avkorta velferdsgoder, ofte i likestillingens navn
- Mister flest pensjonsrettigheter
- Rammes hardest av nedskjæringer i offentlig sektor
Sekstimersdagen – et klassekrav
100 år etter innføring av åttetimersdagen er tida overmoden for sekstimersdagen – med full lønnskompensasjon. Kampen for sekstimersdagen må være et felles klassekrav, avvis splittelsesforsøk ved å gjøre den til et særskilt «kvinnekrav».
Kapitalmakta og NHO (med eller uten kvinnelig toppleder) er alle arbeidende kvinners hovedfiende. Men også enkelte fagbosser i arbeiderbyråkratiet retter regelrette angrep på kvinnelige kolleger. Det foreløpige bunnivået kommer fra Jørn Eggum i Fellesforbundet. Til VG sier han at «i de kommende lønnsoppgjørene må de ansatte i kommunene og Staten besinne seg og få mindre enn de ansatte i industrien». Dette er ikke bare en eksemplarisk framstilling av hvilken klasse Eggum løper ærender for i «trepartssamarbeidet».
Det er i tillegg et grovt angrep på kvinnene og på kvinnelønna. For hvem er det som jobber i stat og kommune: Der er det en klar overvekt av kvinner!
Lederen i Fagforbundet, Mette Nord, er ikke mindre tilhenger av klassesamarbeidslinja, men hun er med god grunn forbanna på vegne av medlemmene. – Eggum kan umulig mene at kvinner i offentlig sektor skal «betale» for feil anslag på lønnsveksten i frontfaget, sier hun.
Kvinner mot krig og undertrykking
Kvinnekamp er også en internasjonal kamp. Ingen blir hardere ramma av krig og imperialistiske intervensjoner enn kvinner og barn. Derfor spiller kvinner overalt en avgjørende rolle i kampen mot krig og for nasjonal og sosial frigjøring – som for eksempel i Palestina.
Kvinnekampen er en innbakt del av kampen mot imperialismen og den alminnelige klassekampen. Derfor er det intet mindre enn en provokasjon når tidligere utenriksminister og presidentkanidat Hillary Clinton er invitert til Norge på 8. mars «for å markere kvinnekampen» sammen med blant andre Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet.
Hillary Clinton er riktig nok kvinne, men framfor alt er hun en krigsforbryter og svindler. På disse områdene står hun ikke tilbake for Donald Trump. Mer enn noen var hun ansvarlig for den forbryterske Libyakrigen i 2011, der Norge var aktiv deltaker. Donald Trump har for en gangs skyld sine ord i behold når han anklager Clinton og Obama for å være dem som skapte terrororganisasjonen IS. På toppen kommer at Hillary Clinton etter alt å dømme snøt sin rival i Det demokratiske partiet, Bernie Sanders, fra å bli presidentkandidat i 2016 ved å ty til manipulasjon og juks.
Hun har et rulleblad som viser at hun burde vært i fengsel, ikke på besøk hos BI.
I flere byer er det paroler som retter seg direkte mot krigspolitikken og NATO. Kvinner krever NATO-baser ut av Norge! er en av parolene i Oslo 8 mars. Sikkert til stor ergrelse for Hillary, Erna og andre av borgerskapets kvinner.
- Kvinnefronten har en stor oversikt over arrangementer landet rundt 8. mars.
