Den rødgrønne regjeringa viser stadig en forbløffende evne til å fornye det norske språkets semantiske innhold. Krig, død og drap er så å si tatt ut og Norge er snart verdensmester i humanistisk lingvistikk.
Partisekretær Raymond Johansen i Ap presterte i sin 1. mai-tale å «advare Vesten mot å blande seg inn i revolusjonen som finner sted i nordafrikanske land» samtidig som han var «stolt over Norges deltakelse i utøvelsen av mandatet fra FNs sikkerhetsråd om beskyttelse av sivile i Libya». Altså deltakelsen i NATOs bombekrig for å tvinge Gaddafi-regimet i kne.
Denne höjdaren fra Johansens side fikk allerede neste dag konkurranse fra sjølveste statsministeren, visstnok en motstander av dødsstraff, som finner en regelrett henrettelse på fremmed stats territorium i sin skjønneste orden. Det er formodentlig snakk om en penrettelse.
Jeg er tilfreds med at Osama bin Laden endelig er blitt funnet og ikke lengre vil kunne fortsette sin terrorkampanje,
sa Stoltenberg til NTB 2. mai.
«Funnet» betyr i denne sammenheng regelrett likvidert av kommandosoldater, og er en variasjon over det i NATO-sjargong stadig mer populære «tatt ut».
Konsekvensene er uoverskuelige hvis statsmakta insisterer på å allmenngjøre sin språkforståelse. Landslaget vårt kan fort bli desimert. Dersom Drillo finner nye spillere som han bestemmer seg for å ta ut til det norske fotballandslaget, får spisser og midtstoppere bruk for all sin løpskapasitet. De bør enkelt sagt løpe for livet, og vi kan trygt glemme både EM og VM.
