Norge i krig, skriver Dagens Næringsliv, industri- og finanskapitalens rosa hovedorgan, i en åpenhjertig lederartikkel den 9. januar.
Avisa framfører her «tre gode grunner» til at Norge bør gjøre som NATO og USA krever, og sende flere såkalte spesialstyrker – eller leiesoldater på godt norsk, til Afghanistan.
Prisverdig rensket for ullen fredssvada taler dette talerøret for norsk imperialisme i ytterst tydelige ordelag: «Vi», det imperialistiske Norge, har «større interesser enn de fleste i at Nato lykkes». Det forblir noe vagt hvorfor Norge har større interesse av NATO-suksess enn andre, men Afghanistans sentrale plassering i et oljeperspektiv er neppe helt uten betydning.
Avisas «andre hovedargument» bunner i Norges «svermeriske» forhold til FN. Lederskribenten minner om at FN er høyst udemokratisk og styrt av de fem gamle seiersmaktene i Sikkerhetsrådet som tolker krigers «lovlighet» som de vil. Etter denne fornuftige konstatering av fakta, snubler imidlertid Dagens Næringsliv i sin egen hermelinskappe: Ettersom krigen i Afghanistan er sanksjonert av (det udemokratiske) FN, så må Norge trappe opp sin krigsinnsats, mener avisa.
Men det tredje, angivelig militærfaglige, «argumentet» er uten tvil det viktigste:
Næringslivsinteressene vet hvor de står, og hvem som er fienden. Og dermed vet de sjølsagt hvor Norge står og hva som er «våre interesser».«60 år med geriljakriger verden rundt har gitt brede erfaringer om hvordan disse vinnes eller tapes. Målrettet innsats av høyt kvalifiserte spesialstyrker ser ut til å være et langt mer effektivt middel enn teppebombing mot gerilja. Den britiske innsatsen fra S.A.S. mot kommunistgeriljaen i Malaysia på 1950-tallet er stadig lærebokeksemplet på hvordan man nedkjemper fienden, og samtidig vinner 'hearts and minds' hos befolkningsflertallet. Vietnam er eksemplet på hvordan en slik krig tapes.
De norske spesialstyrkene blir regnet som noen av verdens beste. Selv om de er få, vil det å stille dem til Natos disposisjon øke sjansen for å vinne krigen i Afghanistan.»
Taliban og afghanske sivilister kan være et greit øvingsfelt. Afghanistan er dessuten et fjelland, i likhet med mor Norge.
Men i DN-lederen skinner det usedvanlig klart igjennom at det borgerklassen suger til seg av internasjonale lærdommer, er hvordan kommunistene skal slås.