Krafta har gått ut av DNA-toppens kvelertak på de LO-organiserte, og det er utmerket. Men den radikale opposisjonen må foreta et snarlig veivalg: Ønsker den virkelig enhet på klassekampens grunn, eller bare et «uavhengig» LO frikoplet fra Arbeiderpartiet?
Våren 1988 vil bli stående i det faglige opprørets tegn.
Norsk LO har — til manges forbauselse – ikke applaudert de svenske sosialdemokratenes lønnstakerfond eller danskenes Økonomisk Demokrati og investeringsselskap. Spørsmålet er: Hvorfor?