Kampen mot krisa og pandemien er et klassespørsmål

Krisa og pandemien har mange fellestrekk over hele Europa, sjøl om det også er særtrekk i hvert enkelt land. Ved å utveksle erfaringer og analyser, utvikler og samordner marxist-leninistiske partier og organisasjoner den europeiske arbeiderklassens felles krav mot vår felles fiende: det europeiske monopolborgerskapet. Les felleserklæringa med kampoppfordring her.

Kommunistenes kampoppfordring til den europeiske arbeiderklasen

Under koronapandemiens betingelser har europeiske medlemsorganisasjoner og -partier i Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner (ICMLPO) møttes for å gjennomgå arbeidet til partiene våre i den første perioden av pandemien. Særlig har vi diskutert utvikling av våre aktiviteter under den såkalte «nye normalen».

Det er ingen «ukjent fiende» vi har med å gjøre. Koronaviruset skiller riktignok ikke mellom klasser. Men under det internasjonale borgerskapets og finanskapitalens hegemoni, er pandemiens omfang så vel som politikken mot pandemien og smittespredninga i høyeste grad et klassespørsmål.

Dette klasseaspektet viser seg også ved den kjensgjerning at det nesten bare er kapitalistene og ‘middelklassen’ som til en viss grad har fått økonomisk støtte i møte med pandemien, og oppfordringa om å «bli hjemme» er det bare de som kan etterleve. Arbeiderklassen får bare små smuler. Eget smittevern er bare gyldig for kapitalistene; monopolborgerskapet har søkt ly i sine fjellhytter og på bortgjemte øyer, men arbeiderne har ikke muligheten til å holde seg hjemme uten å arbeide.

Nok et bevis er det faktum at i den første perioden av pandemien fortsatte arbeidsfolk som jobber i viktige sektorer som helse, mat, logistikk, post og offentlig transport med sin produksjon og sine tjenester, og ble satt i fare. Under den «nye normalen» tar alle fabrikker og arbeidsplasser sikte på å operere med full kapasitet så langt det er mulig, og arbeiderne har blitt utsatt for koronasmitte. Dessuten, til tross for at arbeidstakerne som jobber i viktige sektorer som helse, rengjøring og supermarkeder, hvorav flertallet er kvinner, er de som er mest utsatt for pandemien, har de ikke mottatt det de fortjener, ikke en gang i form av lønnsøkning. Dette på tross av at de jobber under de mest ugunstige og vanskelige forholdene.

Arbeidsfolk og kvinner i frontlinja tvinges til å jobbe mens borgerfiffen flykter til fjells

Mens kapitalistene kan få alle mulige kurer på private sykehus, priser arbeidsfolk seg lykkelige hvis de får plass i et hjørne i en offentlig sykehuskorridor. De offentlige sykehusene står i fare for å bryte sammen på grunn av den nyliberale privatiseringspolitikken og innsparinger. Helsearbeiderne får ikke en gang nødvendig verneutstyr, de som smittes blir sendt hjem for isolasjon eller overlatt til seg selv i en korridor.

Eldre og sårbare er også overlatt til seg selv i stedet for at de får særlig beskyttelse. Den triste tilstanden ved omsorgsboliger under pandemien er godt dokumentert. Nedstenginga under pandemien og arbeidsløsheten har rammet kvinnene hardest: det var kvinnene som i første omgang mistet jobben, det var de som måtte bære hovedbyrdene av husarbeidet og det var de som sto i frontlinja i kampen mot pandemien, ettersom arbeidstakerne i helse-, reinholds- og dagligvaresektoren hovedsakelig er kvinner.

Forholdene vi står overfor i dag har igjen vist oss at pandemien, som har kostet så mange menneskeliv som følge av mangel på sykehussenger og verneutstyr, henger sammen med regjeringenes politikk for privatisering av sykehus og andre helseinstitusjoner samt budsjettnedskjæringer. Det er åpenbart at denne nyliberale politikken tar sikte på å redusere opparbeida rettigheter til arbeidsfolk som helse, utdanning og bolig. Den tar sikte på å fjerne deres karakter som offentlige rettigheter og åpner for at private selskaper kan hente ut profitt gjennom utbytting. Det vi ser er konsekvensene av nyliberal kapitalisme, dvs. privatiseringer og kutt i offentlige tjenester som anses å være unødvendige hvis de ikke er lønnsomme. Dette er et system og en politikk som har gitt hundretusener av mennesker dødsdommer, hvorav de fleste er arbeidsfolk. Vi observerer det faktum at kampen mot pandemien er uatskillelig fra kampen mot kapitalismen.

Borgerskapets regjeringer har eneansvaret for manglende beredskap

Selv om Europa ikke har Trump og Bolsonaro-lignende eksempler som åpenlyst neglisjerer pandemitrusselen, har de borgerlige regjeringene eneansvar for at hele kontinentet møtte pandemien uforberedt – takket være privatiseringene og innstrammingstiltakene, forsømmelsen av folkehelsa og en dysfunksjonell helsesektor som ikke evner å gi helsearbeidere i frontlinja nødvendig beskyttelse. Enkelte av dem tviholder endatil på «flokkimmunitet» som alternativ.

Vi kan ikke la disse styresmaktene slippe unna når de forsøker å gi pandemien hele skylda for den kapitalistiske krisa. De prøver å hvitvaske sin egen nyliberale politikk, en politikk som forverrer krisa og vil velte pandemiens omkostninger over på arbeiderne. Det er kapitalen og deres regjeringer som er ansvarlige for denne krisa, og det er de som må påta seg byrdene.

Ikke bare ødeleggelsen av helsetjenestene og kampen mot pandemien har et tydelig klassestempel. Det samme framgår av det faktum at den europeiske kapitalismen, som var i stagnasjon før utbruddet av pandemien som nå har akkumulert og tilskyndet alle krisefaktorene, prøver å legge hele byrden av denne virus-aksellererte krisa over på arbeiderklassen, spesielt i form av økende arbeidsløshet og fattigdom. Kapitalister vil at arbeidsfolk skal betale regninga for pandemien og for kapitalens egen krise, med det motiverer de oss til å forene oss og kjempe imot begge deler.

For eksempel forbereder EU-kommisjonen et forslag til lovbestemt europeisk minstelønn. Vi må følge denne prosessen nøye for ikke å tillate nye direktiver som er til skade for arbeiderklassen.

Vi nekter å betale regninga!

Vi nekter å betale regninga! Det er ikke vi som har stått for privatiseringa. Vi skal ikke klandres for sykehusmangel som har ført til svekkelse av kampen mot pandemien – dette er det kapitalistene og deres regjeringer som har gjort. Krisa er heller ikke vår skyld; den er et resultat av kapitalistisk utbytting. For oss arbeidere har kampen mot pandemien og kapitalismen blitt enda viktigere nå som kapitalismens hjul snurrer enda fortere med mål om å høste maksimalprofitt, uten bekymring for pandemien og smitterisikoen, og etter hvert som permitteringene når nye høyder samtidig som arbeidsplassene åpner porten igjen.

Videre ser vi ytterligere to konsekvenser av de skjerpa klassemotsetningene under de forverra sosiale forholdene på grunn av pandemien og den kapitalistiske krisa. Tilspissing av motsetningene imperialistene imellom, rivalisering og kamp for nyoppdeling av verden som følge av ulik og ujevn utvikling av kapitalismen i forskjellige land og bransjer – noe som manifesterer seg spesielt mellom USA og Kina, men som også inkluderer Russland og Europa:

1) Det europeiske borgerskapets voksende behov for ny og mer reaksjonær politikk og styringsformer for å holde kontroll over de utbytta klassene hvor misnøyen øker og som har vanskeligheter med å leve på den gamle måten. Nasjonalistiske og rasistiske tendenser, høyreekstreme og fascisme så vel som fremmedfrykt er i vekst.

2) Militærutgifter, krigshissing og opprustning øker. Når det gjelder Europa, ser vi konsekvensene av kampen for økte andeler av verdensmarkeder og hegemoni i Middelhavet, Syria, Libya og Afrika, samt Ukraina og nå også Hviterussland.

I stedet for å støtte de arbeidende massene og helsetjenestene i kampen mot koronaviruset og krisa, bruker storkapitalen og deres regjeringer offentlige midler til å redde kapitalistiske selskaper, til opprustning og til økte militærutgifter til intervensjon for omfordeling av verden, inkludert Nord-Europa og Arktis. I Middelhavet, Nord-Afrika og Midtøsten strever EU, med Tyskland og Frankrike i spissen, etter å øke sin andel. Dette godtar vi ikke!

Vi, de europeiske marxist-leninistene, jobber og vil jobbe for å utvikle og forene vår klasse til felles kamp mot kapitalen i fabrikkene, på arbeidsplassene og nabolaget. Vi praktiserer nødvendig smittevern som fysisk distansering, masker og hygiene, men uten å isolere oss selv i hjemmene våre.

Det er bare gjennom arbeiderklassens og arbeidsfolk sin kamp, ​​en kamp som inkluderer ungdom og kvinner, at vi kan unngå å bære byrden av pandemien og den kapitalistiske krisa. Bare sånn kan vi avverge ei usikker framtid med hurtig økende arbeidsløshet og fattigdom, avverge krigs- og miljøødeleggelser forsterket av klimaendringene. Vi, arbeiderklassen, arbeidsfolk, ungdom og kvinner kan overvinne både pandemien og kapitalismen med dens destruktive kriser. Det er ingen andre enn vi som kan oppnå dette.

La oss forene oss rundt en bredest mulig arbeiderfront for å kvitte oss med kapitalens hensynsløshet enten vi snakker om utbytting, miljø eller folkehelse. Kapitalismen, som ikke har noe å tilby oss, er ikke vår skjebne. Et revolusjonært oppbrudd som viser vei til det nye samfunnet, det sosialistiske, er nødvendig og mulig.

• Vi oppfordrer arbeidere av alle nasjonaliteter i Europa om å kjempe for følgende umiddelbare krav mot kapitalismen, som ikke anser pandemien som et folkehelseproblem, og alle borgerskapets regjeringer som ikke iverksetter tiltak som setter folkehelsa først.
• Myndighetene kan ikke fraskrive seg ansvar for koronaviruspandemien ved å kalle det for «normalisering», ved å sette folkehelsa i fare og overlater ansvaret til folk å ta egne tiltak. Vi sier nei til regjeringer som prioriterer den skrantende kapitalistiske økonomien og kapitalistenes fortjeneste, og som baner for «den andre bølgen» ved å lette på tiltakene!
• Tilgang til helsetjenester er en offentlig rettighet; gratis og lik tilgang for alle! Privatiseringer og kutt i helsesektoren må ta slutt, helsetjenester må forbedres med nye investeringer og med flere leger og helsearbeidere, og alle sykehus, helseinstitusjoner, farmasøytiske selskaper, private eller på andre, må kontrolleres av arbeidstakere, fagforeninger og yrkesorganisasjoner i denne sektoren.
• Arbeidsforholdene til legene og helsearbeidere, så vel som annet frontlinjepersonell som reinholdere, butikkansatte og logistikkarbeidere, som står i første linje i kampen mot pandemien, må forbedres og lønna deres må økes til akseptabel levestandard.
• Helsearbeidere og arbeidere på arbeidsplasser med mange ansatte, bør betraktes som risikogrupper.
• Ingen trygge arbeidsforhold, ingen produksjon! Arbeidsplasser med koronavirusinfeksjon må stenges inntil alle nødvendige tiltak er iverksatt, og de ansatte må få full lønnskompensasjon.
• Hjemmearbeid skal ikke brukes av arbeidskjøperne som en mulighet til økt utbytting; nei til tyngre arbeidsbelastning i form av pålagt arbeid!
• Forbud mot oppsigelser, permisjon med lønn må fortsette under pandemien.
• Arbeidsløshetsforsikring og støtte til arbeidere som ikke er i stand til å arbeide må utvides til å dekke migranter og flyktninger uten noen forhåndsvilkår og begrensninger.
• Retten til «å puste» er en umistelig menneskerett; nei til rasediskriminering og fremmedfrykt! Like rettigheter og muligheter for alle.
• Utdanning må omorganiseres på skoler med tilstrekkelige tiltak og transport i tråd med pandemiforholdene, og infiserte klasser må stenges til alle nødvendige skritt er tatt.
• I møte med «den andre bølgen» må mangel på medisiner, vaksiner, verneutstyr og mat håndteres raskt; gratis masker og hygieneprodukter til alle!
• Nei til milliarder i statsstøtte til monopolselskapene!
• Stopp krigsbevilgningene – penger til til helse og utdanning i stedet for opprustning.
• Streiker og demonstrasjoner kan ikke forbys; Vi aksepterer ingen innskrenkninger i streikeretten, demonstrasjonsfriheten, retten til politisk og faglig organisering eller pressefriheten med pandemien som påskudd. Nei til statlig undertrykking og politistaten!
• Mennesker er uatskillelige med omgivelsene – nei til naturødeleggelse til fordel for maksimal profitt!

Oktober 2020

Arbeiderpartiet kommunistene – Danmark
Arbeidernes kommunistparti i Frankrike
Organisasjon for bygging av Tysklands kommunistiske arbeiderparti
Kommunistisk plattform – Italia
Revolusjon – Norge
Spanias kommunistiske parti (marxist-leninistene)
Arbeiderpartiet (EMEP) - Tyrkia