«La oss på første maidagen og ved 70-årsmarkeringa av fascismens nederlag gjennomføre store demonstrasjoner mot de imperialistiske krigsforberedelsene!»
Proletarer og arbeidere, undertrykte folk i alle land!
1. mai – den internasjonale kamp- og solidaritetsdagen for proletarer i alle land – står vi overfor en voksende imperialistisk offensiv.
Under lange kriseår som har ruinert et stort antall arbeidere, lovet de borgerlige regjeringene og institusjonene til kapitalen en økonomisk oppgang som skulle gi jobber, velstand og et godt liv.
Men lidelsene til arbeiderne og folkene er ikke over. Krisetiltaka som er vedtatt av regjeringene pålegger oss nye forsakelser.
Utbyttinga blir stadig mer uutholdelig samtidig som arbeidsløsheten fortsetter å vokse blant arbeidere og ungdom. Mer enn 200 millioner arbeidsløse over hele verden er på jakt etter en jobb som kapitalismen ikke lenger er i stand til å framskaffe.
Fattigbønder, fiskere, håndverkere, småkjøpmenn og pensjonister lider alle under kapitalismens åk. Stadig tyngre skattebyrder blir lesset på skuldrene til de fattige.
1. mai går vi ut i gatene for å hevde våre interesser, for å slå tilbake dem som angriper arbeiderklassen og andre utbytta lag av folket!
La oss svare på kapitalens offensiv ved å bygge en mektig proletarisk klassefront, la oss bygge kamporganer som består av arbeidere av alle politiske retninger sånn at vi sammen kan forsvare oss mot kapitalistene, rikfolka og deres regjeringer!
Bare gjennom organisering av arbeiderklassens breie lag i en egen front vil det være mulig å beseire den kapitalistiske offensiven og å hindre at rettighetene som arbeidsfolk har tilkjempa seg blir tatt fra oss. Bare sånn kan vi gi ny kraft til kampen for å gjøre slutt på et samfunn der mennesker utbytter andre mennesker.
I de seinere åra har den herskende klassen gjort et stort nummer av sitt «demokrati» og sin «frihet». Men denne samfunnsklassen har over lang tid ikke brakt annet med seg enn reaksjon og undertrykking av folkemassene, ei undertrykking som nå sprer seg over hele verden.
Kjensgjerningene viser at kapitalismen ikke evner å fjerne massearbeidsløshet, fattigdom, fascisme og krig.
I sine forsøk på å finne en løsning på krise og økonomisk og politisk ustabilitet, innfører borgerskapet mer reaksjonære, arrogante og autoritære regimer. De tramper ned arbeidernes demokratiske rettigheter, de bruker kriminalisering og undertrykkelse av sosial protest som en måte å regjere på.
Sjefene og deres regjeringer går løs på fagforeningene. Formålet er å avvikle arbeidernes kollektive forhandlinger. Rettighetene til streik og organisering er innskrenket og noen steder helt forbudt. De vil kriminalisere arbeidernes rett til å føre klassekamp.
Samtidig sprer de imperialistiske kreftene fremmedfrykt og rasisme, de innfører lover og sikringstiltak mot flyktninger og immigranter, som så blir gjort til syndebukker.
Imperialismen viser på ny at den innebærer reaksjon over hele linja, den forsterker sosial og nasjonal undertrykking. Det borgerlige demokratiet er i forfall og viser sitt sanne ansikt som monopolenes diktatur.
1. mai demonstrerer vi overalt mot de reaksjonære og fascistiske tiltakene, mot antifolkelig undertrykking, fremmedfrykt og rasisme!
Som svar på den antidemokratiske politikken til imperialismen og borgerskapet, som svar på avvikling av våre friheter og rettigheter, la oss gi impuls og styrke til motstanden gjennom å danne breie folkefronter!
Bare ved at alle ofrene for kapitalismens herjinger fylker seg bak arbeiderklassen, bare ved å organisere fronter og folkelige allianser sammen med ekte proletariske, venstre-, anti-imperialistiske og antifascistiske demokratiske krefter, vil det være mulig å stanse den borgerlige reaksjonen, å beseire fascismen og å åpne veien til sanne arbeider- og folkeregjeringer som vil gjøre ende på undertrykkinga av folket.
Regjeringene i de imperialistiske makter og deres overnasjonale institusjoner (FN, IMF, EU, etc.)snakker om fred. Men aldri i etterkrigstiden har det vært så mye krig og spenning, reaksjonære borgerkriger og våpenkappløp som det vi nå er vitne til.
Den stadig mer ujevne økonomiske utviklinga, uforsonlig konkurranse om markeder og råstoffkilder, kontroll av innflytelsessfærer, ønsket om å lesse følgene av krisa over på rivalene, skjerper for hver dag som går motsetningene mellom de imperialistiske og kapitalistiske røverne.
Forberedelse av nye røverkriger har blitt et grunnleggende element i det imperialistiske borgerskapets innen- og utenrikspolitikk. Vi ser konsekvensene i væpnede konflikter, intervensjoner og imperialistisk innblanding i Afrika, i Midtøsten og i Asia, i Øst-Europa, i Latin-Amerika.
USA er fortsatt den ledende imperialistmakta og ønsker å sikre sin kontroll mot andre makter som stiger fram. Kina, Russland, Tyskland og andre imperialistiske og kapitalistiske land finner seg mindre og mindre i den nordamerikanske dominansen. De tar sikte på å bryte dollarregimet og vil fremme sine egne interesser. Frankrike forsvarer sine interessesfærer med våpenmakt.
I kampen for herredømmet egger de imperialistiske skurkene til nasjonalisme, de støtter og finansierer religiøse fundamentalistgrupper for å legge til rette for nye militære intervensjoner, for å lemleste suverene land og for å slå ned progressive folkelige og nasjonale kamper. De som får føle de imperialistiske motsetninger mest på kroppen er undertrykte folk og nasjoner, som tilfellet er med de palestinske og kurdiske folkene som, til tross for brutal aggresjon, tappert fortsette kampen for retten til selvbestemmelse.
La oss på første maidagen og ved 70-årsmarkeringa av fascismens nederlag gjennomføre store demonstrasjoner mot de imperialistiske krigsforberedelsene!
Vi kan blokkere veien for krigshissernes regjeringer gjennom anti-imperialistisk enhet og kamp for arbeiderklassen og folkene, sammen med de revolusjonære kreftene for folkelig og nasjonal motstand.
Bare gjennom samhold og arbeidernes internasjonale solidaritet kan vi sette stopp for krigshissing og den aggressive politikken til imperialistene, ranet av naturressursene, våpenkappløpet, den blodige reaksjonære og imperialistiske terrorismen, for å åpne veien til sosialismen, for en politikk for fred og solidaritet mellom folkene.
Proletarer og arbeidere, undertrykte folk i alle land!
Til tross for den voldsomme kapitalistiske offensiven, den reaksjonære politikk og krigens vinder, vokser kampmobiliseringa blant arbeidere som ikke finner seg i å måtte oppgi skanse etter skanse, som ikke ønsker å betale for krisa og hjelpe utbytterne til et «oppsving».
Arbeiderklassen er sterkt tilbake på slagmarka. Fra India til Tyrkia, fra Brasil til Kina, fra Hellas til Polen, fra Australia til Canada, fra Mexico til USA, hever protestene seg igjen mot utbytterregimene, mot arbeidsledighet og fattigdom.
Millioner av arbeidere, gruvearbeidere, transportarbeidere osv. går ut i streik for å sikre arbeid og brød. De krever respekt for den kollektive forhandlingsretten og for fagforeningene, de motsetter seg lover og prosjekter som underminerer sosiale rettigheter og garantier, de sier nei til flere forsakelser, til oppsigelser, til lønnsslaveriet.
Millioner av fattige bønder, småprodusenter og offentlig ansatte, reiser seg mot forverra arbeids- og levevilkår, mot kuttene i velferden, for å gjøre ende på monopolenes undertrykking av samfunnets store flertall.
Ungdom og studenter er aktive i kampen for arbeid, i forsvar av det offentlige utdanningssystemet, mot de nyliberale programmer til de borgerlige regjeringene og institusjonene til finansoligarkiet.
Kvinnene i arbeiderklassen og de laveste sosiale klasser går i spissen for motstanden mot velferdskutt, undertrykking og utbytting, mot krigspolitikken og truslene mot økosystemet.
La oss på 1. mai synliggjøre de revolusjonære kreftene i det arbeidende folket, la oss styrke kampenheten mellom de som er utbytta og undertrykte mot den kapitalistiske offensiven, mot reaksjonære angrep og den imperialistiske krigsfaren!
Mens kampen til arbeiderne og folket vinner styrke og radikaliserer seg, er de revisjonistiske, sosialdemokratiske og opportunistiske lederne ute med sin klassesamarbeidspolitikk. De snakker om «reformer», reformer som skal hjelpe kapitalismen og sikre grunnlaget for dagens samfunnssystem. De gjør felles front med borgerskapet og dekker til populismens og fascismens natur for massene. De prøver å hindre arbeiderklassen i å gå til kamp, de prøver å splitte den og avvæpne den ideologisk, politisk og organisatorisk slik at den ikke klarer stå imot den kapitalistiske offensiven.
Til tross for propagandaen fra borgerskapet og dets lakeier, viser kjensgjerningene at kapitalismen ikke evner å fjerne massearbeidsløshet, fattigdom, fascisme og krig. Den er ikke i stand til å garantere et overveldende flertall av kvinner og menn og unge mennesker et verdig liv, ei fremtid med fred og sosial utvikling.
Derfor må dette samfunnet rives ned av det revolusjonære proletariatets og folkenes kamp. Det må bli erstattet med en mer framskreden sosial og økonomisk orden: sosialisme, den første fasen av det kommunistiske samfunn. Den er eneste utvei fra kapitalismens blindgate.
Historien viser at uten ekte marxist-leninistiske partier som leder proletariatet i kampen om makta, uten kamp mot opportunismen, er det umulig å bryte ned imperialismen og gjennomføre kampens mål om sosial og nasjonal frigjøring, er det umulig å avvikle borgerskapets private eiendomsrett og å bygge en sosialistisk planøkonomi.
Derfor maner vi til enhet 1. mai mellom kommunistene og framskredne arbeidere under marxismen-leninismens og den proletariske internasjonalismens fane. Vi oppfordrer til å bygge sterke kommunistiske partier og organisasjoner der de ikke finnes, og til å styrke dem som allerede finnes, for å forsterke den internasjonale enheten til det revolusjonære proletariatet.
Lenge leve 1. mai, den internasjonale solidaritets- og kampdagen for proletarene i hele verden!
Leve 70-årsdagen for seieren over det fascistiske uhyret!
La oss bygge store enhetsdemonstrasjoner overalt!
Arbeidende kvinner og menn, undertrykte folk i alle land, forén dere!
April 2015.
Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner (IKMLPO).
