Det avanserte lutfvernsystemet NASAM fra Kongsberg eksporteres til krigen i Ukraina. Foto fra Wikipedia.
Hvis det er sånn at det er en overhengende fare for russisk aggresjon mot Norge eller andre land som grenser til Russland, så er det jo rent vanvidd å sende stridsvogner, luftvernsystemer og enorme mengder ammunisjon ut av landet.
EU-sjefen Ursula von der Leyen kom i skade for å skrive at Ukraina har mistet 100.000 soldater og 20.000 sivile i krigen som pågår. Uttalelsen ble raskt trukket tilbake fra mediene. Men talla samsvarer med dem til den amerikanske stabssjefen, General Mark Milley, som på en konferanse i New York sa at mer enn 100.000 russiske soldater er drept eller såra, og at tapstallene «trolig er de samme» på ukrainsk side.
Enorme tapstall
Talla må sees i lys av den faktiske kampstyrken til den ukrainske hæren. Ferske anslag oppgir 198.000 soldater i felt, med offisielle reservestyrker i størrelsesordenen 100.000 mann. Med millioner på flukt, er det begrensa hvor mange flere ukrainerne evner å mobilisere. Frivillige avdelinger fra Polen og andre land utgjør neppe mer enn rundt 5.000 i tallet. Skal antallet økes betydelig, betyr det at NATO og USA involverer seg direkte. Det har USA og Tyskland liten lyst til.
Russerne sliter med høye tap og dårlig moral. Men til forskjell fra Ukraina har landet store ressurser å fylle på med. Dette gjelder ikke minst når det kommer til materiell – og i særdeleshet ammunisjon. De massive angrepene på ukrainsk infrastruktur skaper store problemer for våpenforsyningene fra NATO-land og USA. Det største problemet for de vestlige imperialistene, heriblant Norge, er mangelen på ammunisjon.
Produksjonen holder ikke tritt
Mens Russland fyrer av rundt 20.000 artillerigranater daglig, skyter Ukraina vekk mellom 4.000 og 7.000 runder 155 mm ammunisjon hver dag. Russerne har store reserver, mens ukrainerne er i ferd med å brenne opp ammunisjonslagrene sine. Forsyningslinjene fra NATO og EU har nådd bristepunktet. 20 av de europeiske NATO-statene har varslet at de snart går tomme.
Mangel på ammunisjon begynner å bli et stort problem for NATO. Tomme hylser for 155 mm artillerigranater. Illustrasjonsfoto: Jan Canty, unsplash.
Produksjonen ved Nammo på Raufoss går døgnkontinuerlig, visstnok av hensyn til «Ukrainas frihet». Men også VG innrømmer at produksjonen ikke holder tritt med forbruket på slagmarka. Ikke en gang amerikanerne klarer å fylle på raskt nok. USA bruker en hel måned på å produsere den mengden ammunisjon som Ukraina brenner av i løpet av to-tre dager.
Joe og Jens må bite i seg løftene
For president Joe Biden begynner problemene å tårne seg opp. En ting er Ukraina, en annen sak er at USA ikke er i stand til å oppfylle sine våpengarantier til Taiwan. Biden har sverget på at USA vil forsvare Taiwan, men står nå i fare for å miste ansikt både overfor Taiwan og den amerikanske Kongressen. Iveren etter å pøse nye milliarder av dollar i våpenleveranser til Ukraina synker bratt i det amerikanske folket og i det republikanske partiet.
Også NATO-høvding Jens Stoltenberg kan måtte bite i seg løftene om at Russland skal og må tape denne krigen. Den krigerske generalsekretæren utsteder endeløse formaninger om at de NATO-allierte må ruste seg til tennene mot et aggressivt Russland. Han har et lojalt ekkokammer i Jonas Gahr Støre, Anniken Huitfeldt og blant andre vestlige regjeringstopper. Så lenge det varer.
Troverdighet lik null
Problemet for Stoltenberg og hans etterplaprere er at budskapet er stadig vanskeligere å selge inn til befolkningen i Europa. Hvis det er sånn at det er en overhengende fare for russisk aggresjon mot Norge eller andre land som grenser til Russland, så er det jo rent vanvidd å sende stridsvogner, luftvernsystemer og enorme mengder ammunisjon ut av landet. Argumentasjonen henger rett og slett ikke på greip.
Befolkningen blir fortalt at det norske forsvaret er i knestående mens yrkesoffiserene krangler i full offentlighet om hvorvidt det i det hele tatt er mulig å forsvare Finnmark, med eller uten stridsvogner. Likevel sendes avansert artilleri, luftvern og panserverngranater til Ukraina i hopetall.
Og hvordan skal allierte stormakter «redde oss» når de har uttømt sine egne lagre?
Enten er faren for ny russisk aggresjon sterkt overdrevet, eller NATO svekker forsvarsevnen med vitende og vilje
Alle med en smule vett mellom øra skjønner at dette betyr ett av to: Enten er faren for ny russisk aggresjon mot for eksempel Norge militærfaglig helt usannsynlig, eller NATO svekker den nasjonale forsvarsevnen med vitende og vilje.
I begge tilfeller er det grovt bedrag mot egen befolkning. Den norske våpeneksporten innbringer grov krigsprofitt. Verre er at den utsetter en våpenhvile og fredsforhandlinger. Fagmilitære og toppolitikere i «fredsnasjonen» Norge advarer offentlig mot våpenhvile og fredsforhandlinger, slik for eksempel oblt. Geir Hågen Karlsen fra Forsvarets Høgskole gjør i sine stadige medieopptredener. Ingen hever så mye som et øyenbryn.
I mellomtida faller nye titusener som ofre på de ukrainske steppene.
