Etterlatt bombekaster i det frigjorte Aleppo, desember 2016. Foto: mil.ruNorsk bistand og sure miner. At minerydding er en så til de grader politisk business med så liten moral er sjokkerende!
Filmen Last Men in Aleppo er vist over hele den vestlige verden. Den har fått priser, fått folk til å gråte, klappe og gi enda flere penger til disse 3000 «redningsheltene» i White Helmets.
I Norge er filmen vist en rekke ganger på NRK og ved flere filmfestivaler. Vaskeseddelen som går igjen: «De er utmattede, desillusjonerte og fortvilte, men de gir ikke opp og de nekter å forlate Aleppo. En tur med barna til lekeplassen kan by på øyeblikk med lek og glede, helt til jagerflyene sirkler på himmelen over dem og barna tigger om å få dra hjem … En utrolig nærværende og sterk dokumentar du aldri noensinne vil glemme.»
Her lages det en film, en «dokumentarfilm» som ikke bare er et falsum, men også en idyllisering av terrorister i hvite hjelmer. White Helmets var ikke de siste i Øst-Aleppo og de er ikke helter. Terroristene i White Helmets/Al-Nusra forlot Øst-Aleppo etter å ha stappet miner i bl.a. leker, etter å ha gjort hele Øst-Aleppo ubeboelig. White Helmets tok den grønne bussen til Idlib. I den satt også den «ledende» minerydderorganisasjonen Norsk Folkehjelp. Begge befinner seg nå i Idlib.
Russiske mineryddere var de siste i Øst-Aleppo
Russiske mineryddere sier lakonisk at Al-Nusra/White Helmets hadde dårlig tid med å komme seg ut av Øst-Aleppo, men de hadde god nok tid til å minelegge området først. Russerne saumfarte millimeter for millimeter gjennom hele Øst-Aleppo før noen kunne flytte tilbake eller bevege seg i området. De var sjokkert over omfanget og alle typene av miner og ikke minst hvor utspekulert Al-Nusra/White Helmets hadde vært for å gjøre mest mulig skade på mennesker. Da jeg var i Øst-Aleppo i april i fjor, så jeg ved selvsyn overalt denne påskriften på russisk: «Minefritt».
Den russiske generalmajoren Konasjenkov fortalte at de fant en mengde våpen, men ingen frivillige eller redningspersonell fra De hvite hjelmene i det østlige Aleppo. – Disse folkene har blitt tatt høytidelig imot i de fineste strøk i Paris og London, og ble nesten nominert til Nobels fredspris, sa generalen megetsigende.
Norsk Folkehjelp driver ikke minerydding i Syria
I henhold til FN i 2018 lever 8.2 millioner kvinner, barn og menn i områder i Syria som er minelagte. Men, hvor var den «ledende» minerydderorganisasjonen Norsk Folkehjelp som driver med «humanitær nedrustning». De er ikke noe sted i Syria. Etter sju år! Er Norsk Folkehjelp nektet av syriske myndigheter å minerydde i Syria? Har ikke Norsk Folkehjelp søkt om lov? Har ikke Norsk Folkehjelp plan om å bidra?
«Norsk Folkehjelp har rett og slett ikke søkt om å få drive med minerydding i Syria.»
Norsk Folkehjelp har rett og slett ikke søkt om å få drive med minerydding i Syria. På samme måte som ingen vestlige mineoperatører har.
På sin hjemmeside skriver de i 2018: «Norsk Folkehjelp er i dag i ferd med å planlegge humanitært nedrustningsarbeid i Syria, en krevende prosess gitt den svært vanskelige sikkerhetssituasjonen. De umiddelbare planene innebærer risikoreduserende tiltak, kartlegginger og konsekvensanalyser.»
Den norske regjeringen er rundhåndet med penger til minerydding i Syria. Alt går til Norsk Folkehjelp. Organisasjonen fikk 300 millioner av UD i 2015 til minerydding.
Men i en samtale jeg hadde med Norsk Folkehjelp i oktober i fjor om minerydding i Syria, bekrefter de at organisasjonen ikke driver minerydding i Syria. Litt overraskende opplyser de om at de er i ferd med å legge ut mineryddingen på en slags anbud. Videre opplyser de at de ikke vet hvem om noen driver med minerydding i Syria i dag!
Etter sju år ingen minerydding, ingen planer, ikke kjennskap til om andre driver med minerydding i Syria på tross av at Norsk Folkehjelp selv opplyser at det vil ta opp mot 40-50 år å fjerne miner fra Irak og Syria.
Dette stemmer dårlig med det som er blitt hevdet fra regjeringshold i Norge. Daværende utenriksminister Børge Brende uttalte 15.6.2016 at Norge skal fjerne miner sammen med USA. «Det finnes mye norsk kunnskap og erfaring i minerydding, både i Norsk Folkehjelp og i Forsvaret. […] Norge og USA går sammen om å øke innsatsen for rydding av landminer. Norge gir 81 millioner kroner over årets budsjett til nye tiltak i Irak, Syria og Ukraina», sa Brende.
For 2017 får ikke Norsk Folkehjelp et spesifikt tilskudd til minerydding i Syria utover rammeavtalen. Derimot får et britisk minefirma «Mines advisory group» (MAG), 30 000 000 i tilskudd fra UD til “mine risk education and clearance remnants of war”.
White Helmets – nå også som mineryddere
Minerydding fra de store internasjonale mineoperatørene foregår kun i opprørskontrollerte områder, i den grad det foregår i det hele tatt. Hvem oppholder seg i opprørskontrollerte områder? Nettopp opprørere. I Øst-Aleppo oppholdt Al-Nusra/White Helmets seg. Da byen ble befridd dro disse til Idlib. Hvem driver med minerydding i Idlib? White Helmets! Altså mineleggerne i Øst Aleppo er blitt de internasjonale mineoperatørselskapenes mineryddere ... i Idlib.
Vel å merke UTEN at disse minerydderorganisasjonene oppholder seg i Idlib. Det er for farlig. Hvorfor er det for farlig? Fordi det er terrorgrupper der. Hvilke terrorgrupper er der? Al-Nusra/White Helmets. Det er for farlig å oppholde seg sammen med minerydderne!
Vestlige mineoperatørselskaper velger å bruke «mineryddere» fra White Helmets til å etablere team bestående av amatører uten utstyr til å rydde miner i områder hvor folk faktisk ikke kan flytte tilbake til før om 40 år med det tempoet disse amatørene har, for å «slippe» å samarbeide med landets myndigheter og Russland, det fremste landet på minerydding.
Utgangspunktet er at president Bashar Al-Assad skal styrtes, med alle tilgjengelige våpen. Det er her oppfinneren av White Helmets, Le Mesurier, en tidligere britisk etterretningsoffiser, kommer inn. Han er stuevarm hos regjeringene i Vesten, han skaffer penger og priser til heltene sine.
Bare Armenia og Serbia sier ja
Gjennom flere år har Russland og Syria tatt opp i FN og i forbindelse med internasjonale forhandlinger at det bør etableres internasjonale mineryddingsoperasjoner under syrisk lederskap, men ikke fått noe respons på disse helt betimelige forespørslene. Det russiske forsvarsdepartementet ba i august 2017 «det internasjonale samfunnet» samles om minerydding av Syria. Så langt har bare Armenia og Serbia sagt seg villige til å bli med.
De ulike lokalsamfunnene og landsbyer etc. er avhengig av at mineryddere er på plass med en gang områdene er befridd. Deir Ezzor ble befridd i november i fjor. Russiske og syriske mineryddere var på plass med en gang og nå har over 300 000 mennesker kunnet flytte tilbake. Det samme med Palmyra, med Øst-Aleppo. Det krever planlegging, noe russiske militære eksperter har stått for. I manualen deres står samarbeid og koordinering med landets myndigheter. Grunnen er åpenbar. Myndighetene må ha kontroll og de må ha standardiserte prosedyrer og opplæring av tung ekspertise. Russland har etablert et mineryddingssenter i Aleppo for trening av syriske spesialsoldater i bruken av dette svært avanserte tekniske minerydderutstyret.
Norsk bistand og sure miner
Vi må ikke glemme at alle land som er i Syria unntatt land med invitasjon fra den syriske regjeringen, er ulovlig i Syria. De har invadert en suveren stat. Det vi heller ikke bør glemme er når bistandsorganisasjoner sier med utestemme at de er nøytrale og upartiske, så viser realiteten på bakken noe helt annet.
At Norsk Folkehjelp på spørsmål verken vet om det drives minerydding i Syria eller eventuelt hvem som driver med minerydding der, er umoralsk.
Norge har sagt de ikke vil være med på gjenoppbyggingen av Syria så lenge president Assad sitter ved makten. Gjelder det også minerydding? Gjelder det også bistand til mineofrene? Ofrene som er utsatt for sanksjonene vi støtter?
Også på minefeltet følger bistandsorganisasjonene de vestlige landenes utenrikspolitikk i Syria. Syria har vunnet krigen og det er mange sure miner å se blant Vestens regjeringer som satset så mye på dette prosjektet. Men at minerydding var en så til de grader politisk business med så liten moral er sjokkerende!
Eva Thommassen er Syria-kjenner. Hun jobber aktivt for å oppheve sanksjonene som forsterker de menneskelige lidelsene i landet.
