NATO-toppmøtet i Brussel den 24. til 25. mai 2017 med deltakelse av den ultra-reaksjonære krigshissende oligarken Trump, vil bli møtt med en brei, internasjonal folkelig mobilisering for fred og demokrati.
De europeiske medlemmene av Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner (IKMLPO), gir sin resolutte støtte til masseaksjonene, protestmarsjen og møtene som fordømmer den krigshissende, militaristiske og antifolkelige rolla til NATO og EU.
Siden alliansen ble opprettet i 1949 som et redskap vendt mot den sosialistiske leir og arbeiderklassen og alle folkelige og demokratiske krefter, har NATO blitt bygget som en truende og provoserende krigsmaskin til bruk utad og innad (det er velkjent at hemmelige Stay Behind-grupper spilte en avgjørende rolle i «spenningstrategien» og i den fascistiske terrorismen).
Denne aggressive og kriminelle militæralliansen har bestandig vært det viktigste redskapet for USA-imperialismens hegemoni, for å undertvinge de europeiske folkene og legge kraftig begrensninger på deres nasjonale suverenitet.
Etter sammenbruddet av Sovjetunionen, har NATO – i stedet for å oppløse seg selv – styrket sin offensive tilnærming og militærmakt out-of-area. Alliansen har ekspandert kraftig i øst som ledd i en strategi for full kontroll med kontinentet, utvidelse av sin interessesfære og innsirkling av det imperialistiske Russland, som svarer med et omfattende program for opprustning og militære operasjoner for å bryte den politiske enheten blant sine rivaler. NATO har også utvidet sitt samarbeid med stater som Israel, Egypt, Colombia ... og Trump ønsker et større engasjement fra NATO i «krigen mot terror».
NATOs militære intervensjoner (Afghanistan, Libya, osv.) har ikke løst noen problemer, de har tvert imot gjort problemene verre og har ført til mange sivile ofre, grusomheter, ødeleggelser, spredning av reaksjonære borgerkriger og har skapt en stor strøm av flyktninger.
Toppmøtet i Brussel legger opp til ytterligere utvidelse av denne krigsblokken for militær intervensjonisme. NATO og alliansens støttespillere utplasserer bataljoner i Polen, i de baltiske landene, i Ungarn, mens de øker atomopprustninga og styrker sin militære tilstedeværelse i Nord-Afrika og Midtøsten under påskudd av å bekjempe jihadistisk terrorisme, et fenomen som lever av den imperialistiske krigspolitikken og plyndring av de avhengige landa.
Et annet aspekt ved Brussel-toppmøtet er modernisering av atomarsenalet og installasjon av nye baser og påstått defensive rakettskjold. Dette er i tråd med linja til Obama-Clinton og som Trump viderefører bak nasjonalistiske og krigerske slagord av typen «gjør det amerikanske militæret stort igjen».
«Mad Dog» Mattis, den nye sjefen i Pentagon, har nylig erklært at NATO er et «avgjørende fundament for USA». Det er ingen tvil om at denne imperialistiske organisasjonen er nyttig for å bevare et amerikansk verdensherredømme som i dag blir utfordret av fremvoksende rivaliserende makter.
Trump har også erklært at «vi støtter våre NATO-partnere ... men de må møte sine finansielle forpliktelser», noe som betyr ytterligere økning av militærutgiftene med minst 2 prosent av BNP. Denne byrden vil falle på skuldrene til arbeiderklassen og folkemassene som allerede lider under følgene av den økonomiske krisa og nedskjæringspolitikken.
Diktatet fra Trump ble straks akseptert av EU-lederne som samtidig har begitt seg ut på en «europeisk forsvarspolitikk» for å sikre sin del av byttet gjennom bygging av en Europahær som skal utfylle og være underordnet NATO.
Monopolenes EU og medlemsstatene – med støtte fra nyliberale, sosialdemokratiske og reformistiske partier – samarbeider tett med NATO gjennom krisehåndtering og militære operasjoner (Ukraina, Balkan, Afghanistan, Middelhavet, Sudan, Somalia, osv.). Dette strategiske samarbeidsforholdet har nådd et nytt nivå ettersom EU reagerer på sin egen fiasko med å utvikle en mer aggressiv kurs der krig og militære intervensjoner i utlandet går hånd i hånd med reaksjonær politikk, rasisme og undertrykking hjemme.
Brussel-toppmøtet finner sted samtidig med at den skjeive utviklinga av kapitalismen i de ulike landene, de tiltakende økonomiske og politiske problemene og forsøk på å lempe konsekvensene over på rivaler, fører til alvorlig forverring av forholdet mellom de imperialistiske og kapitalistiske statene innbyrdes.
I dag, når den økonomisk stagnasjonen vedvarer og fattigdommen brer seg – viker «globalisering» plass for proteksjonisme, toll og handelskriger. Vi ser en skjerpet konkurranse om markeder og handelsruter, om råvarer og energiressurser, om vann og fruktbar jord, om innflytelsesområde og strategiske soner.
Krigspolitikken og våpenkappløpet utvikler seg på dette grunnlaget. NATO er fanebærer når det gjelder å forsvare de relevante interessene til medlemsstatene, hovedsakelig amerikanske interesser. Det er en politikk som framprovoserer ødeleggelse, død og bølger av flyktninger, som skaper bitre kontraster i mange deler av verden – i Øst-Europa, Afrika, Midtøsten, Sør-Kinahavet, den koreanske halvøya, Arktis, osv. – og som skaper problemer i så vel verdensrommet som i cyberspace. Den framelsker militarisering av samfunnet, og framskynder dannelsen av imperialistene blokker som kan føre til en altomfattende konflikt.
Alle de imperialistiske maktene forbereder seg til nyoppdeling av verden gjennom krig. Bakstreversk nasjonalisme, sjåvinisme, rasisme, fremmedfrykt, oppsvinget og framveksten for høyrepopulistiske og fascistiske partier er alt sammen krefter som oppfordrer til krig i «nasjonens» navn og som sår hat mellom folkene.
Borgerskapet og dets opportunistiske tjenere sier at det er nødvendig med økte militærbudsjetter og et stadig mer militarisert samfunn for å «beskytte demokratiet og den vestlige levemåten». Disse falske slagorda blir spredd vidt og bredt under påskudd av å bekjempe en folkefiendtlig terrorisme som selv er et produkt av de imperialistiske krigene.
Disse «løsningene» tjener bare til å avskaffe friheter og rettigheter for arbeiderne, fagorganisasjonene og de unge, til å fortsette innstrammingspolitikken og til å verne om rettighetene til et mindretall av utbyttere. Folks frykt blir framelsket for å rettferdiggjøre militarisering av økonomien og for å fremme kriger i interessene til kapitaleierne, rikingene og parasittene.
Vi appellerer til folkemassene som ikke ønsker krig, reaksjon og nye offer: La oss forene våre krefter, la oss kjempe sammen for fred og frihet, la oss organisere en samlet front og mobilisere mot krigshissing, la oss bli med på å protestere mot NATO-toppmøtet i Brussel, med følgende slagord:
- Nei til NATO og Europahæren, de er redskaper for krig og terror! Ut av NATO, EU og alle antifolkelige krigsallianser! Umiddelbar tilbaketrekning av alle tropper i utlandet!
- Stans våpenkappløpet, kutt kraftig ned i krigsbudsjettene, bruk pengene til arbeidernes og folkets behov; til helse, utdanning og offentlige tjenester!
- Vi krever en verden fri for atomvåpen! Nei til politistater, nei til militarisering av samfunnet! Vi vil kjempe for å forsvare de demokratiske frihetene og rettigheter vi har vunnet!
- Nei til militær grensestegning mot innvandrere! Støtt den anti-imperialistiske kampen til undertrykte folk og nasjoner! Ned med nasjonalsjåvinisme, rasisme og fascisme!
- Lenge leve den internasjonale solidariteten mellom arbeiderne og folkene.
