Kristne ledere i Midtøsten krever slutt på sanksjonene som rammer jordskjelvofrene i Syria. Den norske kirke forholder seg taus.
Etter jordskjelvet som rammet store områder i Nord-Syria mandag 6. februar, må økonomiske embargoer og sanksjoner pålagt av vestlige land og organisasjoner mot Den syriske arabiske republikken oppheves umiddelbart. Appellen kommer fra patriarker og kirkelige overhoder i Syria og Palestina, både katolske, ortodokse og protestanter. Syria er ett av ytterst få gjenværende land i Midtøsten med utstrakt grad av frihet for religiøse retninger og trossamfunn.
«Vi appellerer til regjeringer, internasjonale organisasjoner, frivillige organisasjoner, veldedige organisasjoner og fredsforkjempere overalt om å fremskynde støtten til hjelpe- og redningsarbeidet, uavhengig av politisk vurdering,» sa prelatene.
De tre patriarkene basert i Syria er den melkittiske katolske patriarken Joseph Absi; Den syrisk-ortodokse patriarken Ignatius Aphrem II og den gresk-ortodokse patriarken Johannes X.
Sanksjonene og de økonomiske blokaden som vestlige land har innført i årevis mot regjeringen i Damaskus siden 2011, blir stadig forlenget. Formålet er å få den syriske staten under president Bashar al Assad til å bryte sammen. Kirkelige organer og patriarker og biskoper ved utallige anledninger kritisert disse bestemmelsene, som har alvorlige konsekvenser for dagliglivet til millioner av syrere, og bedt om at de suspenderes eller avskaffes.
Å «videreføre sanksjonene mot Syria», sa biskop Georges Abou Khazen, apostolisk vikar (nå emeritus) av Aleppo for katolikker «betyr å dømme mange mennesker til døden» (se Fides, 20.11.2021). Etter jordskjelvet oppfordret Kirkerådet for Midtøsten (MECC), et økumenisk kontaktorgan for kirkene og kirkesamfunnene Midtøsten og Nord-Afrika, også til «umiddelbar heving av sanksjonene mot Syria og tilgang til alle ressurser, slik at sanksjoner ikke blir en forbrytelse mot menneskeheten».
Den norske kirke snakker om å «be for alle som har mistet det som betyr så mye». Om de kriminelle sanksjonene Norge støtter opp om, forholder den seg taus.