Ecuador kan ikke kalle seg et land som i avgjørende grad styrer sin gjeldsstrategi når mer enn halvparten av gjelda er i hendene på Kina.
På grunn av den spesielle måten som lån med Kina blir kontrahert på, har det presise gjeldsbeløpet alltid vært uklart. I disse dager har gjelda har økt med 571 millioner dollar gjennom et tilleggslån for bygging av demningen til Sopladora vannkraftverk.
Som med de andre lånene, er renta på høye 6,35 prosent. Til sammen har gjelda til Kina nådd 7300 millioner dollar, ifølge internasjonale analytikere intervjuet av nyhetsbyrået Reuters.
I disse omstendighetene har Kina blitt Ecuadors største kreditor, noe som er veldig praktisk for Kina, men som setter ecuadoriansk suverenitet og interesser i fare. Dette har vi allerede sett og det forventede petroleumssalget eksemplifiserer dette.
Som en del av betalingsvilkårene fikk Ecuador en milliard dollar som forskudd for salg til markedspris av 130 millioner fat råolje og 18 millioner fat fyringsolje til PetroChina for en periode på seks år. Denne handlingen vil være et av Ecuadors «bevis på god oppførsel» for seinere å få et lån på to milliarder dollar, men det forplikter Ecuador til å levere 60 000 fat olje om dagen i seks år, en betydelig mengde som «tilfeldigvis» er den samme som Andes Petroleum Company utvinner fra ecuadoriansk Amazonas med kinesisk kapital.
Situasjonen kan ikke analyseres uten å ta hensyn til Kinas strategi og landets geopolitiske stilling. Selv om landet fremdeles kaller seg sosialistisk, har det ikke vært det på flere tiår. Endringene av kommunistpartiets vedtekter som tillater storkapitalister å være medlemmer er det ferskeste eksempelet på dette.
Det gigantiske produksjonsapparatet tjener til å øke profitten til verdens store monopoler, ettersom Kina leier ut arbeidskrafta til sine arbeidere på vilkår som innebærer ekstrem utbytting. Men dette har blant annet ført til at landet akkumulerer enorme økonomiske ressurser som er plassert hovedsakelig i USA selv, et land som i likhet med Venezuela og nå Ecuador, blant andre, har Kina som sin viktigste kreditor.
Avtalene som landet inngår er oftest rettet inn mot løsning av Kinas viktigste problem, som er energi. Derfor er det ingen overraskelse at det har fått oljesalget i havn, fordi dette er landets politikk. Men dette er skammelig for de ecuadorianske forhandlerne, siden det er klart at de ble lett bytte for det kinesiske forsøket på å oppnå høy rente for sine lån og garantier for oljesalget.
Som det mest folkerike landet på kloden har de transnasjonale selskapene alltid som mål å skaffe seg tilgang til det kinesiske markedet. Dette har gjort det mulig for Kina å ta viktige skritt for å bli med i verdens kapitalistiske økonomiske orden, landet har kunnet stille vilkår og blir en vesentlig aktør i verdensøkonomien, som den neste største økonomiske makta på verdensbasis. Det har blitt enda en imperialistmakt.
Kina har et enormt handelsoverskudd. Ifølge eksperter er det i samme størrelsesorden som det amerikanske underskuddet, som er enormt. Det har penger til å være finansieringskilde for USA og nå Europa, som krever at Kina styrker verdien av sin valuta, yuan. Dette kan påvirke størrelsen på den ecuadorianske gjelda, som er bundet til denne valutaen.
Geopolitisk er det som har skjedd med Ecuador rett og slett at det har skiftet herre. (President) Correa satte i sin tid spørsmålstegn ved politikken til USA, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Han høstet mistillit, men nå forsøker man å gjenopprette den tilliten. I denne prosessen holder Correa ikke lenger fast ved sine opprinnelige forslag, og nå har han ført landet inn i nye avhengighetsforhold uten noen fordeler for eget land. Tvert imot, resultatet av forhandlingene som flere afrikanske skyldnerland har ført med Kina etterlater alvorlig tvil om utfallet av denne nye ecuadorianske avhengigheten av en annen imperialistmakt.
En Marcha # 1540, 15. til 21. juli 2011.
En Marcha er sentralorgan for Ecuadors marxist-leninistiske kommunistiske parti, PCMLE.
