Trondheimskonferansen krever omkamp om pensjon.Støtte til havnearbeiderne, omkamp om pensjoner, oppsigelse av EØS-avtalen og en ny kurs for faglig kamp var blant vedtaka på årets Trondheimskonferanse.
Trondheimskonferansen er en trøblete forsamling for LO-toppen. 570 tillitsvalgte fra de fleste forbundsområder målbærer krav som ofte er stikk i strid med linja til pampene på Youngstorget.
Mest provoserende for toppetasjene i LO-huset er nok kravet om å ta i bruk kampmidler og trosse lønnsnemnd.
På årets konferanse sto pensjon og kampen til havnearbeiderne sentralt. Pensjon fordi dette skulle være den store kampsaken ved årets hovedoppgjør. Havnearbeiderne fordi konflikten nå pågår på tredje året uten at LO-ledelsen har lagt to pinner i kors for bryggesjauerne. Konferansen ga sjauerne stående applaus og vedtok et krav om at Transportarbeiderforbundet i samarbeid med LO og andre LO-forbund tar ut flere grupper i sympatistreik med havnearbeiderne.
Pensjoner i spill
Allerede før LO har utforma sine hovedkrav har pensjonsspørsmålet utarta til en kamp mellom to mer eller mindre dårlige alternativer: Fellesforbundet (FF) har sammen med Norsk Industri gått inn for en innskuddsbasert ordning der hver enkelt får en egen pensjonskonto som følger med når du bytter jobb. Det er et farvel til ideen om kollektive pensjonsordninger og i realiteten en oppgivelse av det som skulle være LOs hovedkrav ved årets oppgjør, nemlig tariffesting av pensjon.
Stadig flere blir snytt for både rettferdig tjenestepensjon og AFP.FF har fått følge av Industri og Energi, mens en rekke andre forbund med Handel og Kontor (HK) i spissen vil ha en såkalt hybridpensjon som inneholder elementer fra både innskudds- og ytelsespensjon. «I dag er det arbeidsgiverne som betaler for forvaltningen av pensjonene. I forslaget til Fellesforbundet og Norsk Industri ligger det at arbeidstakeren skal betale. Det er ikke rart at Stein Lier-Hansen i Norsk Industri har gått inn for dette forslaget», sier HK-leder Trine Lise Sundnes til Fri Fagbevegelse. Fellesforbundets opplegg innebærer et forbundsvist oppgjør, mens HK vil ha et samordna oppgjør for å få en kollektiv pensjonsordning på plass. HK kommer til å trekke det korteste strået.
Krever omkamp
Trondheimskonferansen vedtok enstemmig å kreve en omkamp på vedtaket fra LO-kongressen fra 2005 som la grunnlaget for den såkalte pensjonsreformen. Levealdersjustering, indeksering og alleårsregelen må opp til ny vurdering, mener konferansen. «Velges en innskuddsordning, slik arbeidskraftkjøperne vil, så blir det svært vanskelig å senere gå over til en hybridordning. En hybridordning er langt bedre fordi den sikrer mot børsfall og kan forbedres slik at innbetalt pensjon reguleres med lønnsstigning (G-regulering)», sier uttalelsen blant annet.
Det er neppe tvil om at en hybridordning er bedre enn rein innskuddspensjon. Det påfallende er likevel at ingen bryr seg om å forsvare den eneste tjenestepensjonsordninga som gir en garantert prosentandel av lønna du hadde, nemlig ytelsespensjon. Tilsynelatende er det enighet om at denne er «for dyr» for bedriftene, og LO sentralt ga tidlig bedriftene signal om at den kan «fases ut» uten at LO vil kjempe for den.
– Kampmidler må tas i bruk
Med klare referanser til blant annet havnearbeiderkonflikten krever de tillitsvalgte i Trondheim ei ny linje for den faglige kampen. Vedtaket kom etter innledning fra historiker Harald Berntsen om bruken av faglige kampmidler på tvers av tvangslover og diktat. Spesielt viljen til å trosse lønnsnemnd vitner om skarpere brodd mot en tafatt LO-ledelse.
«Trondheimskonferansen 2016 oppfordrer til at
- Fagbevegelsens organisasjoner må i større grad utvikle solidarisk evne og vilje til å bruke kampmidler som streik, sympatistreik, boikott, blokade, gå sakte-aksjoner, obstruksjon og fanemarkeringer for å opprettholde opparbeidede lønns- og arbeidsvilkår, herunder pensjon.
- Ved streikestart for tariffavtaler må det samtidig planlegges og varsles sympatistreik. Bestemmelsene i Hovedavtalene om sympatiaksjon må endres slik at sympatiaksjoner gjøres enklere og raskere å iverksette.
- Ved streikestart for tariffavtale i bransjer hvor fagbevegelsen står svakt må hele fagbevegelsen mobiliseres til støtte, også i forspillet til streiken. Tidlig støtte er avgjørende for ikke å gi bedrifter tid til å trakassere fagorganiserte til å frafalle krav om tariffavtale.
- Fagbevegelsens organisasjoner vurderer å møte tvungen lønnsnemnd med å videreføre streiken dersom arbeidskonflikten ikke setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare.»
Les hele uttalelsen Felles kamp for arbeid og faglige rettigheter
