EU forbereder et nytt direktiv som presiserer hvordan Tjenestedirektivet skal håndheves. Norge og de andre EFTA-statene i EØS legger seg ikke bare flate – de ber om forhåndssensur fra ESA før nye nasjonale reguleringer kommer opp til vedtak.
Direktivforslaget KOM(2016) 821 inneholder en varslingsplikt som skjerper inn bestemmelsene som allerede ligger i Tjenestedirektivet. Tjenestedirektivet ble, til tross for heftig motstand fra fagbevegelsen, tatt inn i norsk rett i 2009. Dette direktivet for tjenestesektoren i det indre markedet omfatter blant annet byplanlegging, energi- og vannforsyning og avfallshåndtering. Arbeidsrett, sosial- og helsetjenester, finansielle tjenester og transport er unntatt.
På bakgrunn av motstanden mot Tjenestedirektivet fikk Stoltenberg-regjeringen i 2009 tatt inn en protokolltilførsel der «Norge understreker at nasjonale myndigheter fortsatt har kompetanse til å avgjøre i hvilken utstrekning tjenester skal ytes av det offentlige, hvordan tjenestene skal organiseres og finansieres, samt hvilke spesifikke forpliktelser de skal underlegges.»
Dette tillegget er neppe verdt papiret det er skrevet på.
Massive protester i EU
Fra organisasjoner, kommuner og borgermestere over hele Europa kommer det protester mot forslaget fra EU-kommisjonen. Bystyret i Amsterdam sier i en uttalelse at direktivforslaget «skader på alvorlig vis autonomien til lokale styringsorganer og utgjør derfor en trussel mot lokaldemokratiet».
– Forslaget utgjør en trussel mot lokaldemokratiet, sier bystyret i Amsterdam
Organisasjoner og lokale myndigheter i EU mener at direktivet strider mot EUs eget såkalte nærhetsprinsipp og respekten for regionale myndigheter som er omtalt i Lisboatraktaten. Et eget felleseuropeisk opprop krever «demokratisk rom for kommunene til å beskytte innbyggernes interesser» og vil derfor stanse det nye meldingsdirektivet.
Kommisjonen vil stramme inn
Også i dag er det meldingsprosedyrer når nasjonale organer innfører endra krav eller tillatelser på tjenesteområdet. Men som oftest er regelverket allerede på plass før EU eller ESA rekker å komme med innvendinger.
I det gjeldende direktivet er det presisert at meldingsplikten til Kommisjonen ikke er til hinder for at medlemsstatene faktisk vedtar de nye bestemmelsene. Samtidig har Kommisjonen fullmakt til i løpet av tre måneder å anmode medlemsstaten om å oppheve bestemmelsene hvis de er allerede er vedtatt (Tjenestedirektivet artikkel 15.7).
EU vil handle «proaktivt» før de nasjonale politiske prosessene resulterer i endelig vedtak
Dette er ikke tilstrekkelig, mener EU, fordi «mulighetene for medlemsstater, Kommisjonen og interesserte parter til å intervenere på en proaktiv måte i forkant av vedtak av en nasjonal lovgivning er begrenset».
Altså vil EU handle «proaktivt» før de nasjonale politiske prosessene resulterer i endelige vedtak.
EØS/EFTA legger seg mer enn flate
Mer oppsiktsvekkende er at de tre EFTA-statene opptrer «mer katolske enn paven». Island, Liechtenstein og Norge er betenkte over Kommisjonens rolle og foreslår å endre eller slette ordlyden i direktivet om at Kommisjonen kan gjøre vedtak, begrunnet med at Kommisjonen så langt ikke har benyttet seg av denne fullmakten.
Til gjengjeld tilbyr de seg å la sitt «eget» overvåkingsorgan ESA forhåndskontrollere prosessen før vedtak blir fattet. Dette skal angivelig gi en mer åpen og gjennomsiktig lovprosess.
«For at den skal være effektiv, bør en reformert meldingsprosedyre legge til rette for nødvendig veiledning fra henholdsvis EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan (ESA), før nye åtgjerder trer i kraft», kommenterte EFTAs faste komité allerede i november 2016. Holdningen ble bekreftet i en ny EFTA-kommentar 15. februar 2019 hvor EU-parlamentet, Kommisjonen og medlemsstatene oppfordres til å innføre en ny meldingsprosedyre.
Uhørt angrep på demokratiet
Konsekvensene av dette er åpenbare. Det har innbyggerne og regionale myndigheter i EU forstått. For norske myndigheter er inngrepet enda grovere, ettersom en organisme vi ikke er medlem av i realiteten vil filtrere norske lover, regler og anbudskrav allerede før de blir fremmet i de respektive politiske eller forvaltningsmessige organene.
I sin høringsuttalelse i april 2017 understreket LO at «en viktig endring i forhold til dagens regelverk er at EØS-statene nå vil pålegges å melde fra om lov- og forskriftsendringer minst tre måneder før de vedtas. LO er sterkt bekymret for at dette vil innebære en utilbørlig inngripen i nasjonale lovgivningsprosesser».
Ikke bare er dette et grovt inngrep i demokratiet og det kommunale sjølstyret, det vil dessuten få en rekke bieffekter. Offentlige myndigheter vil innføre en strengere selvjustis for ikke å risikere å komme på kant med EU og ESA. Innblandinga fra sensurinstansene i EØS vil dessuten bli usynlige for folk flest, de vil foregå som del av den interne administrative saksbehandlingsprosessen.
Totalt uakseptabelt
Politikere, byråkrater og folk flest vil ha små muligheter til å gjøre sin stemme hørt og be om endringer. Svaret vil bli at handlingsrommet allerede er uttømt i samråd med ESA. Politisk debatt og demokratiske beslutningsprosesser blir redusert til en mekanisk øvelse.
For makthaverne kan det være bekvemt at ting går stille for seg, istedenfor at EU-kommisjonen eller ESA blander seg i ettertid ved å kreve at regelverk og lover oppheves eller endres. Den typen innblanding provoserer naturligvis den offentlige opinionen.
Direktivforslaget og EFTA-komiteens tilrådinger er totalt uakseptable og må avvises av Stortinget. Alt annet vil være en hån mot demokratiet, en garanti for økt politikerforakt og struping av det fra før av trange handlingsrommet i EØS.
Les også:
Artikkelen er hentet fra neitileu.no
Dette verk er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.
