Ti år etter at Republikken Kypros ble medlem av EU i 2004, er bare 25 prosent av kypriotene positive til Unionen, ifølge ei meningsmåling gjennomført av Universitet på Kypros.
Stemningsskiftet er ikke så merkelig: levestandarden har i gjennomsnitt sunket med 1,3 prosent hvert av disse ti åra. Arbeidsløsheten har vokst fra ca. sju prosent til 17 prosent.
Kontrasten er stor til euforien for ti år sia, da gresk påtrykk åpnet for at den sørlige (gresktalende) delen av den delte øya ble innlemmet i EU. Kypriotene i sør så på medlemskapet som en garanti for ei lys framtid, og som et spark til Tyrkia. Tyrkia okkuperte den nordlige delen av Kypros i 1974, som reaksjon på et kupp mot president Makarios regissert og oppmuntret av den daværende fascistiske greske militærjuntaen. Alle seinere forsøk på gjenforening har strandet.
Av statene som ble tatt opp i EU under den store utvidelsen av Unionen i 2004, er Kypros den største taperen av dem alle. Levestandarden på Middelhavsøya er tretten prosent lavere enn den var da øystaten ble med i EU. Kypriotene har altså sett sin levestandard falle med 1,3 prosent hvert eneste år.
Og dette skyldes ikke bare krakket i den oppsvulma kypriotiske finanssektoren som slo inn med full styrke i 2012 og satte landets økonomi under administrasjon av det trehodete trollet; EU, Den europeiske sentralbanken og IMF. Av de mest kriseramma mindre medlemsstatene i EU, viser det seg at de som innførte euroen før finanskrisa slo inn, er aller hardest rammet, ifølge en undersøkelse gjort av The Economist. Republikken Kypros erstatta sine kypriotiske pund med euro i 2008.