Det «frie og demokratiske» Vesten gjør nå felles sak med al-Qaida for å styrte et relativt sekulært regime.
Med Vestens og NATOs hjelp kan «opprørerne» komme til å velte det relativt sekulære Assad-regimet. Det man da kan få i stedet blir verken sekulært eller demokratisk. Alle burde skjønne at det er noe som skurrer når demokraturet i Tyrkia og det wahhabistiske despotiet i Saudi-Arabia er de som skriker høyest om Assad-regimets brutalitet og undertrykking av eget folk.
Regimeskifte
Det sionistiske Saban Center for Middle East Policy, tilknyttet tenketanken Brookings Institution, har sendt ut et dokument hvor man diskuterer hvilken strategi som er best for USA å benytte for å få fjernet Assad. Det skrives rett ut at det vil tjene USA og deres allierte i regionen om regimet faller. Saban Center er befolket av krigshissere fra den amerikanske høyresida, og er oppkalt etter Haim Saban, en amerikansk-israelsk sionist.
USA har tidligere sagt at de ikke lenger vil satse på Syrian National Council (SNC) som ledende kraft i «revolusjonen». Utenriksminister Hillary Clinton sier at hun vil ha med de som kjemper ved fronten. Det vil si militsene som henretter sivile, for deretter å legge ut skrytevideoer av drapene på internett. Drapene på sivile blir hvitvasket i vestlige medier, som konsekvent omtaler de drepte sivile som «soldater». Men dette er ikke overraskende. Fremgangsmåten ligner det vi så i Libya i 2011.
Norge slutter opp om USA
Norge støtter planen til USA og Saudi-Arabia om å opprette en overgangsregjering bestående av opposisjonen mot Assad-regimet. Også Tyrkia er en viktig brikke i spillet for å velte Assad og sikre NATO, Israel og USA fullstendig hegemoni i regionen. Det er Tyrkia som kan bli påskuddet for å trekke Norge direkte inn i en eventuell krig mot Syria. Det vil skje i samme sekund som Tyrkia – med USA sitt samtykke – påberoper seg artikkel fem i NATO-pakten. Alt som skal til er noen streifgranater fra syrisk side, likegyldig om de er skutt ut av regjeringsstyrker eller opprørere, som Ankara hevder er en krigshandling mot Tyrkia.
Nå har også propagandamaskineriet begynt å kverne på at Bashar al-Assad har masseødeleggelsesvåpen og at han kan komme til å bruke dem. Alt dette er for å rettferdiggjøre fjerningen av Assad. Det er en repetisjon av forberedelsene til krigen mot Irak for ti år siden. Alle husker USAs daværende utenriksminister Colin Powell og hans fantasifulle Powerpoint-presentasjon, med diffuse overvåkningsbilder som skulle «bevise» at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen. Dette var selvsagt bare oppspinn. Nå ropes det igjen om satellittbilder som angivelig viser at syriske soldater har blandet kjemikalier. Snakk om déjà vu …
Irak, Libya – og Syria?
Det er bare halvannet år siden den kriminelle krigen mot Libya, der NATO og Norge «fjernet diktatoren Gaddafi» ved hjelp av terrorbombing og i allianse med islamister. Anti-imperialister og krigsmotstandere må sørge for at Syria ikke blir noen reprise. Om Syria blir uskadeliggjort og lagt i ruiner av NATO & Co. ligger veien åpen mot Iran – det siste hinderet for USAs totale hegemoni i Midtøsten. Da snus propagandakjøret bort fra Syria og mot Iran.
Det er opp til det syriske folket sjøl å bestemme i eget hus. NATO og utenlandske jihadister er nå en atskillig større trussel mot syrisk demokrati og suverenitet enn Assad-regimet.
Fra Revolusjon nr. 42, januar 2013.
