Mistanken om at USA og Saudi-Arabia var involvert i sommerens kuppforsøk i Tyrkia, er ikke blitt mindre i ettertid. Begge stater har sterk interesse av å sette Erdoğan på plass.
Ifølge Julian Assange og Wikileaks har Hillary Clinton, USAs tidligere utenriksminister og Demokratenes presidentkandidat, hemmelige forbindelser med Fetullah Gülen som lever i eksil i Pennsylvania. Det er den samme Gülen og hans tyrkiske tilhengerskare som blir beskyldt av president Erdoğan for å stå bak sommerens kuppforsøk.
Erdoğan har krevd Gülen utlevert, noe som har satt USA i forlegenhet og har gjort forholdet mellom Washington og Ankara surere enn noensinne. Så surt at Erdoğan reiser demonstrativt på besøk til Vladimir Putin for å markere at han ikke finner seg i å bli overstyrt av Obama og Kerry.
På kollisjonskurs
Det tyrkiske regimet har alltid vært en trofast alliert for USA, enten landet har vært styrt av de sekulære generalene og fascistene eller Tayyip Erdoğan. Men den autoritære islamisten Erdoğan har gjentatte ganger vist at han har store regionale ambisjoner for Tyrkia i Midtøsten. Disse «ottomanske» tendensene har tidvis brakt Tyrkia på kollisjonskurs med Saudi-Arabia. Også fordi AK-partiet til Erdoğan har tette bånd til Det muslimske brorskapet.
Da Brorskapet klarte å vriste hegemoniet fra de progressive og demokratiske kreftene etter den egyptiske revolusjonen, ble Mohamed Morsi valgt til president. Etter å ha tatt luven av det folkelige opprøret, hadde ikke imperialistene mer bruk for ham. Morsi ble fjernet i 2013 gjennom et militærkupp fra general Abdel Fattah el-Sisi, som i dag er Egypts president. Kuppet hadde ryggdekning fra USA og Saudi-Arabia. Hundrevis av brorskapets medlemmer sitter fremdeles fengslet med dødsdommer hengende over hodet, og organisasjonen og dens sponsorstater har igjen blitt presset på defensiven.
Riyadh og Washington
Det har alltid vært «spesielle bånd» mellom USA og Saudi-Arabia, ikke minst mellom Clinton-klanen og kongehuset Saud. Ifølge Julian Assange og Wikileaks er Saudi-Arabia den største enkeltdonoren til stiftelsen Clinton Foundation. Assange hevder at de sitter på bevis for at Clinton som utenriksminister og Saudi-Arabia aktivt har finansiert Daesh (Islamsk Stat), blant annet ved å kanalisere våpen fra Libya. Clinton har enten benektet påstandene eller påstått at hun «ikke visste» noe om våpenformidling til Tyrkia eller andre land, som under utspørringa fra senator Rand Paul (se video).
Disse hemmelige våpentransportene til Daesh kommer i tillegg til de massive våpensalgene til skrekkregimet i Saudi-Arabia. En avtale er nettopp inngått om salg av 130 Abrams stridsvogner og annet utstyr til en sum av $1,15 milliarder (nesten 10 milliarder kroner) som skal brukes i den illegale krigen i nabolandet Jemen.
Derfor er Erdoğans Tyrkia et problem
Erdoğan har spilt en hovedrolle i intervensjonskrigen i Syria for å styrte det sekulære Assad-regimet. Han har også tydd til drakoniske tiltak innenlands mot kurderne, venstreorienterte og streikende arbeidere. Slik sett har det tyrkiske regimet spilt på lag med USA og Saudi-Arabia.
Men mens Saudi-Arabia har brukt Daesh som stedfortreder i Syria og Irak, har Tyrkia og Qatar – brorskapets nåværende baseområder – satset på Nusrafronten. De to terrororganisasjonene har vekslet mellom samarbeid og bitter kamp seg imellom alt etter det rådende konfliktnivået mellom sponsorstatene. Brorskapet, som i sin tid ble hyllet av USA og Norge i en tidlig fase av den arabiske våren, er presset kraftig på defensiven. Nusrafronten har funnet det opportunt å kvitte seg med det belastende al Qaida-stemplet og har omdøpt seg til Jabhat Fatah al-Sham (fronten for frigjøring av Levanten). Båndene til Qatar eller Tyrkia har neppe opphørt av den grunn, snarere tvert imot. Med hjelp fra Qatar prøver fronten å gi inntrykk av at de har blitt mer «moderate» og gi USA anledning til å droppe det offisielle terrorstemplet.
Washington og Riyadh føler seg begge truet av president Erdoğans egenrådighet og regionale ambisjoner i samspill med Qatar. Saudi-Arabia forfølger egne planer for å kontrollere regionen, og vil ikke ha noen ny oppblomstring av Brorskapet med en regional stormakt som Tyrkia i ryggen.
USA har med vilje skapt et uoversiktlig kaos av skiftende allianser for sjøl å kontrollere regionen. Hele spillet kan lett veltes hvis en stormakt som Tyrkia nekter å følge skiftende kommandorop fra Pentagon, og i stedet flytter fram egne posisjoner.
Dette er mot dette bakteppet at det amerikansk-saudiske interessefellesskapet vis a vis Tyrkia trer fram.
Ingen av Tyrkias mange militærkupp har skjedd uten amerikansk samtykke eller medvirkning. Det er tilnærmet utenkelig at USAs etterretning ikke har snappet opp at noe var i gjære blant generalene i et NATO-land. Hvis USA faktisk ga grønt lys for det mislykka kuppforsøket i juli, har de skapt et enda større problem for seg sjøl. Desto viktigere er det for Washington å knytte enda tettere bånd til monarkiet i Saudi-Arabia.
Julian Assange svarer i et langt intervju med Russia Today på spørsmål om Wikileaks-avsløringene om blant annet USAs rolle i kuppforsøket i Tyrkia.
Videoen starter ca. 19 minutter uti intervjuet.