De formløse slår seg sammen. På nedleggingslandsmøtene sine har PDS* og WASG** vedtatt å forene seg. Hvis alt klaffer, skjer sammenslutningslandsmøtet den 16. juni. Navnet til det nye partiet er allerede klart: «Die Linke» [Venstresida – overs. anm.] skal barnet hete. Navnet lover mye og forventingene er store: «Sammen vil vi ha et parti som aldri før er sett i Tyskland», heter det innledningsvis i de programmatiske bærebjelkene som er slått fast av begge partilandsmøtene.

I virkeligheten er det ingenting nytt som har sett dagens lys. PDS var mot slutten et revisjonistisk parti av «eurokommunistisk» type, uttrykkelig et parti for «demokratisk sosialisme». Og i WASG var det likeledes bare snakk om en «forbedret» kapitalisme og ikke – hvis vi ser bort fra noen trotskister – om sosialisme. Kombinasjonen av disse to er i utgangspunktet et misfoster.

Hva slags alternativ til en hemningsløs kapitalisme kan Die Linke så tilby? Iallfall ikke sosialisme, snarere en kursjustert, sosialt rettferdig kapitalisme som grunnlag for en «solidarisk fornyelse og konsekvent demokratisk innretting» av samfunnet.

Forstå oss rett. Hvis Die Linke vil kjempe for rettighetene til arbeiderklassen og andre arbeidende mennesker, har vi ingenting å utsette på det. Tvert imot. Så lenge og i den grad de gjør det, vil de få støtte fra alle venstreorienterte og progressive folk, også fra kommunistene. Men det er ikke hva det her er snakk om. Her dreier det seg om den grunnleggende innrettinga, om det teoretiske, ideologiske og politiske grunnlaget for det nye partiet.

En forbedret kapitalisme er en fullstendig illusjon. Noe sånt fins ikke og vil aldri finnes. Her handler det om et typisk venstresosialdemokratisk, reformistisk bedrag.

Men sosialismen er ikke glemt. Sjølsagt vil Die Linke ikke ha noe å gjøre med den virkelige sosialismen, sosialismen i Sovjetunionen til Lenin og Stalin. På typisk antikommunistisk vis baktaler de sosialismen som «stalinisme» og «forbrytersk misbruk av sosialismen». Derimot sier de ikke ett ord om det faktisk forbryterske diktaturet til revisjonistene i Sovjetunionen etter Stalins død og i DDR. Ikke å undres over, når folk som Khrustsjov, Bresjnev, Ulbricht og Honecker er stefedrene til [de tidligere PDS-lederne] Modrow, Bisky og Gysi.

Die Linke snakker om «demokratisk sosialisme». Ser man nøyere på denne «sosialismen», viser det seg at den ikke er annerledes enn kravet om en «forbedra kapitalisme».

Hvordan skal en nå fram til denne «demokratiske sosialismen»? Svulstig heter det i bærebjelkene at det skal skje gjennom en «transformasjonsprosess» hvor man «overvinner» kapitalismen. Dette er den tilslørte propagandaen for «den fredelige vei til sosialismen». Ikke ett ord om revolusjonens nødvendighet, ikke engang om klassekampens nødvendighet.

Die Linke, som framstiller seg som et enestående prosjekt, tilbyr i virkeligheten bare gammel vin i ny tapning.

Fra Roter Morgen nr 2/2007
Roter Morgen er organ for Tysklands kommunistiske parti KPD 
* PDS - Partiet for demokratisk sosialisme er en reformert videreføring av det tidligere statsbærende partiet i DDR, Det sosialistiske enhetspartiet (SED).
** WASG - valgalternativet for arbeid og sosial rettferd - ble dannet av en venstrefraksjon av utbrytere fra det sosialdemokratiske SPD, anført av tidligere partileder Oskar Lafontaine. 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode