Les flere artikler på kpml.no

Monica Opke, klubbleder ved DHL Ulven og nyvalgt styremedlem i LO i Oslo, ble for vel tre uker siden avskjediget fra bedriften uten saklig grunn. Oslo Transportarbeiderforening mener at DHL ønsker å bli kvitt en aktiv tillitsvalgt.

Selskapet er blitt berykta i mange land for sin fagforeningsfiendtlige praksis. Det har vært streiker og aksjoner blant ansatte i både Tyskland, Russland og Bahrain. Den internasjonale transport-arbeiderføderasjonen har lansert en kampanje for å presse DHL internasjonalt til å respektere faglige rettigheter (se video).

Artikkel fra La Forge. La Forge er organ for Frankrikes kommunistiske arbeiderparti, PCOF.

Politikken for «felles sikkerhet og forsvar» tar stor plass i EU-grunnloven, som stiller den opp som en del av «den felles utenrikspolitikken» i en grad som gjør at de to tingene blir identiske. Denne forvirringa, eller rettere sagt det faktum at «utenrikspolitikk» ofte blir redusert til «forsvarspolitikk», gir en første antydning om denne politikkens karakter – en antydning som er svært betydningsfull og har mange konsekvenser.    

Grunnloven begrenser seg ikke til å fastslå noen få prinsipper, men angir i detalj hvordan EUs politikk skal utformes i militære spørsmål – både når det gjelder militær strategi (hvem det skal brukes militær makt mot, i hvilke former, under hvilken kommando og med hva slags allianser osv.) og når det gjelder hvilke våpentyper som de europeiske nasjonene skal utvikle i fellesskap.

På samme måte som grunnloven gjør nyliberalismen til eneste tenkelige politikk for EU, fastsetter den også hvilke militære valgmuligheter som skal binde EU på lang sikt

Disse spørsmåla blir sjelden gjenstand for diskusjon. Akkurat som spørsmåla om samarbeid i juridiske og politiske saker er de innhylla i hemmelighet. Dette er et område spesialistene har monopol på, et spesialfelt for institutter og andre «tankefabrikker» som er helt ukjent for allmennheten – organisasjoner som rapporterer bare til Europarådet og til EU-kommisjonen. I beste fall blir EU-parlamentet «konsultert» eller «informert».

De europeiske folkene har ikke så rent liten skepsis når det gjelder disse spørsmåla, som er knytta til væpna konflikter og kriger både i fortida og for framtida. Følgelig unngår de som anbefaler å stemme «ja», å ta opp dette aspektet ved grunnloven. Når de likevel gjør det, insisterer de på at denne europeiske forsvarsstyrken vil bli «uavhengig» av USA og dermed ei motvekt til Bush’ krigspolitikk.

Ei slik framstilling blir motsagt i virkeligheten av den europeiske forsvarspolitikken, både slik den allerede er blitt praktisert og slik den blir beskrevet i grunnloven. For å ta bare ett eksempel: Båndet til NATO blir kraftig bekrefta og er skrevet med store bokstaver nettopp i denne grunnloven. Bare av denne grunn må vi gjøre motstand mot den.

I likhet med resten av kreftene som har mobilisert mot grunnloven, sier vi at «den innskriver nyliberalismen med gullskrift».

Nyliberalismen er monopolenes politikk. Dogmet om «uhindra frihandel» ødelegger retten til arbeid så vel som beskyttelsen som ligger i sosial- og arbeidslovgivning. Det åpner alle markedene for monopolene, og lar dem bygge ned offentlige tjenester og privatisere dem fullstendig. EU-sentralbanken og EU-kommisjonen, som har ansvaret for euroen og for at konvergenskriteriene blir oppfylt, passer på at de nasjonale regjeringene ikke avviker fra den nyliberale linja. Institusjonaliseringa av den sosiale dumpinga, som Bolkestein-direktivet avslørte så brutalt, tillater monopolene å organisere alle arbeideres konkurranse mot alle de andre.

Vi har utvikla og analysert disse ulike aspektene i tidligere utgaver (av avisa La Forge – oversetters anm.). Her begrenser vi oss til å trekke dem fram på ny, uten å gå tilbake til teksten for å dokumentere dem.
Det vi ønsker å understreke, er den eksisterende forbindelsen mellom den nyliberale politikken og «sikkerhets- og forsvarspolitikken» som denne grunnloven inneholder.

Forherligelsen av nyliberalismen og konkurransen blir aldri begrensa til bare det økonomiske området. På et visst tidspunkt, når det er oppstått ei intens krise, vil «forsvaret av vitale interesser» føre til væpna konflikt. Og mens disse væpna konfliktene generelt blir utkjempa i soner som betraktes som strategiske i kraft av sin rikdom, på grunn av råstoffene de inneholder og markedene som de representerer – blir de næret og drevet fram av de berørte monopolene, som ønsker å oppnå eksklusiv kontroll over dem.

Både eldre historie – historia om de to verdenskrigene –  og moderne historie – historia om USA-imperialismens krigføring – beviser dette.

EU-grunnloven vil ikke frambringe noen fredelig enhet – tvert imot. Hensikten med den er å gjøre EU til ei stormakt i konkurranse med de andre økonomiske blokkene og særlig med USA-imperialismen, ved å gjøre bruk av de samme nyliberale konkurransekriteriene, gjennom dominans og ved å knuse de svakere leddene.

Det er derfor den vil presse fram dannelsen av en EU-hær som skal være den væpna armen til monopolinteressene. Og det er derfor grunnloven bidrar aktivt til å militarisere de europeiske nasjonenes økonomi og skjerpe våpenkappløpet. På denne måten bidrar den til økt internasjonal spenning.

Av alle disse grunnene er det nødvendig å stemme «nei» av hensyn til framskrittet, internasjonalismen, freden og solidariteten mellom verdens folk.

København, 09.17.11 (CAKO) Walter Fauntroy, prest og tidligere medlem av den amerikanske Kongressen (Dem.), hevdet i et intervju med den afrikansk-amerikanske ukeavisen The Afro, publisert 7. september, at han i løpet av et utvidet fredsoppdrag i Libya har sett danske spesialstyrker – sammen med franske – storme landsbyer og halshugge, lemleste og drepe så vel opprørere som soldater lojale mot den libyske regjeringen under Muammar Gaddafi.

bryggesolidarity

En ny kraftfull markering mot det omfattende streikebryteriet på Tromsø havn pågår denne helga.

Klubber og foreninger fra resten av landet slutter opp for å vise sin solidaritet med sjauerkameratene i Tromsø som har vært i konflikt i over et halvt år.

Nei til EU har ingen planer om noen «nasjonalistisk» feiring av 100-året for unionsoppløsninga i 2005.

Statsminister Aleksis Tsipras (Syriza) vil ha folkeavstening. Foto: Gov. Greece BY-SAStatsminister Aleksis Tsipras (Syriza) vil ha folkeavstening. Foto: flickr CC BY-SAMinistrene i eurosonen har bestemt seg for å nekte Hellas betalingsutsettelse fordi landet ikke har etterkommet krav om enda hardere kutt i velferden.

Det er innført kapitalkontroll, greske minibanker er i ferd med å gå tomme og bankene holder stengt mandag førstkommende.

minibankMinibankene tømmes.Statsminister Aleksis Tsipras (Syriza) har svart med et forslag om å utlyse en folkeavstemning allerede den 5. juli. Forslaget er vedtatt av det greske parlamentet. Både regjeringspartiene og de greske marxist-leninistene anbefaler folket å si nei til de nådeløse kuttkrava.

Pressemelding fra Nei til EU

Nei til EUs leder Heming Olaussen reagerer sterkt på at utenriksminster Jonas Gahr Støre i sin «Europa-redegjørelse» for Stortinget 19.5. ikke en gang nevner de sosiale konsekvensene av den politikken EU og IMF forordner overfor de gjeldstyngede EU-landene Hellas, Irland og Portugal, og øvrige Euro-land.

Faksimile fra Aftenposten 5. september 2009.Hun drepte på oppdrag fra Stortinget. Faksimile fra Aftenposten 5. september 2009.

NOU 2016:8 Rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget ledet av tidligere forsvars- og utenriksminister Bjørn Tore Godal slår fast at 14 år med norsk krigføring i Afghanistan har vært en fiasko.

Situasjonen i landet har vært en sammenhengende katastrofe for befolkningen, i den grad at den ser på Taliban som et mer sivilisert alternativ enn NATO/ISAF og USA. Det eneste målet som er nådd er at Norge har vist seg fram som «en god alliert for USA og NATO i kampen mot internasjonal terror».

Luftangrepet mot Jemen er brudd på internasjonal lov og en aggresjonshandling!

Saudi-Arabia er USA-imperialismens forlenga arm i Midtøsten, som nå har gått løs på Jemen og slakter arabere i navnet til arabere. Det skriver de iranske marxist-leninistene i denne uttalelsen.

toufanOnsdag 25. mars fikk Saudi Arabia grønt lys av de amerikanske imperialistene og med støtte fra stater som Jordan, Kuwait, Bahrain, De forente arabiske emirater, Qatar … til å starte bombardementet av flere byer, flyplasser og militærbaser kontrollert av sjiamuslimske Houthi (Zaidi) under navnet Operation Decisive Storm. Påskuddet var at det var nødvendig å hindre framrykkinga til «sjiamuslimske terrorister».

syriaflaggDet som så ut til å bli en reprise på krigen mot Irak i 2003, er foreløpig satt på vent. Men krigsmotstandere må ikke la seg lure: USA og Vesten venter bare på et påskudd på å gå til krig.

LO legger opp til et usedvanlig slapt mellomoppgjør i valgåret 2013. Og hva skjedde med jobb nr. 1?

Arbeid til alle – ikke lenger jobb nummer en? Arkivfoto.Arbeid til alle – ikke lenger jobb nummer en? Arkivfoto. Moderasjonsargumentet er lav prisvekst og lav rente, og at det er «umulig» å fronte offensive krav i lys av krisa på det europeiske eksportmarkedet. Det er ikke store kronetillegg som skal til for å sikre kjøpekrafta i tråd med LO sitt krav. Men NHO vil ha nulloppgjør, og det er brudd i forhandlingene når dette skrives. Mekling foregår i påska.

At overproduksjonskrisa har slått inn i tradisjonell norsk industri, spesielt innen treforedling, er et faktum. Midt under forhandlingene kom meldinga om at Södra Cell på Tofte vil legge ned 300 arbeidsplasser. Omtrent samtidig melder Norske Skog at en papirmaskin ved anlegget i Skogn vil bli stanset til sommeren.

Men ved siden av disse realitetene for noen eksportbransjer dreier det seg fra LO sin side om knebøyninger for Kong kapital og Kronprins Stoltenberg, som ikke skal plages av en problematisk fagbevegelse i et valgår. I en situasjon der industribedrifter stenges ned, er det mer enn merkelig at LO velger å feie det gamle og rettferdige kravet om arbeid til alle under teppet.

Om LO-medlemmene har tenkt å slå seg til ro med denne systemlojale realismen, gjenstår å se.

Etter at hovedoppgjørene innenfor NHO, kommune, staten og NAVO stort sett er kommet i mål, er hovedkonklusjonen at årets forbundsvise oppgjør har gitt et brukbart resultat for mange, sjøl om det var mulig å hente ut atskillig mer i flere bransjer.

De som fortjener størst takk fra hele fagbevegelsen for å ha gått i spissen for overordna krav, er sannsynligvis sjukepleierne – som markerte kampvilje allerede i januar – og ikke minst hotell- og restaurantarbeiderne, som har frontet kampen for ubekvemstillegg.

Takk til hotell- og restaurantarbeiderne!

Hotell- og restaurantarbeidere 1. mai 2002. Foto: RevolusjonNatt til 17. mai fikk Norsk Hotell- og Restaurantarbeiderforbund (HRAF) gjennomslag for sine hovedkrav når det gjaldt tillegg for ubekvem arbeidstid. Det skjedde etter fem uker i streik, der motparten NHO og HSF sto steilt på sine prinsipper om mer «fleksibilitet». I stedet fikk de seg en på trynet: HRAF greide ikke bare å øke kronetilleggene, men også å utvide natta med en time. Resultatet av uravstemninga vil foreligge den 7. juni.

HRAF har vært i harde kamper flere ganger de siste åra, og har på mange måter gått i spiss for hele fagbevegelsen. Ved årets oppgjør skilte forbundet seg ut ved å stille offensive krav (økt betaling for skift og overtid), mens de fleste andre forbundene førte en defensiv kamp imot NHOs forsøk på å uthule normalarbeidsdagen. Etter hvert forsto stadig flere at hotell- og restaturantarbeiderne førte en kamp på vegne av alle, der et nederlag kunne få farlige konsekvenser for alle fagorganiserte. Derfor strømmet også støtten inn til HRAFs slunkne streikekasse. NKF ga en million kroner, Handel og Kontor en halv million, Transport 250.000 osv. Målt per medlem var det Norsk Lokomotivmannsforbund som gravde dypest i lommene. Også YS-forbundet Prifo ga 10.000 kroner, og viste konkret solidaritet under streiken.

Skammelig fra Fellesforbundet

Det rikeste av alle LO-forbund, Fellesforbundet, skilte seg derimot ut i motsatt retning. Fellesforbundet, som omfatter store deler av industrien samt byggfagene, ytte ikke så mye som ei krone til kollegene i Hotell- og restaurant. Og det etter at eget oppgjør allerede var i havn. Forbundsleder Kjell Bjørndalen «begrunnet» dette standpunktet med at det dreide seg om et forbundsvist oppgjør. Ifølge Bjørndalens logikk betyr forbundsvise oppgjør at ethvert forbund må seile sin egen sjø, og ikke kan forvente solidaritet fra resten av fagbevegelsen! Klubber og foreninger i Fellesforbundet, hvorav flere støttet de streikende fra egne foreningskasser, bør sørge for at Bjørndalen og den øvrige forbundsledelsen blir tatt i skole for denne hårreisende holdninga. Var Bjørndalen mest redd for at hotell- og restaurantarbeiderne skulle greie å tilkjempe seg en bedre avtale enn den malen som var lagt av Fellesforbundet i forhandlingene med NHO?

NAVO har gitt bedre forhandlingsposisjon

I år har mer enn 150.000 fagorganiserte i bedrifter med en eller annen offentlig tilknytning for første gang hatt reell streikerett, etter at de har kommet over i NAVO-området. Som vi vi skrev tidligere i vår vil «overgangen til NAVO på mange måter styrke streikevåpenet og gi større innflytelse og makt på egne tariffavtaler» der det finnes et aktivt grunnplan. (Se artikkelen om NAVO fra Revolusjon nr. 24) Det har også blitt resultatet for eksempel innenfor NSB og i helseforetakene. Postkom er derimot et unntak, som har servert medlemmene et såpass dårlig resultat at ingen bør bli overrasket om det blir nedstemt.

Historisk bra oppgjør?

Årets tariffoppgjør blir framstilt som fryktelig dyrt for arbeidskjøperne og tilsvarende lukrativt for de fagorganiserte. Dette er langt på vei en myte som kapitalen, men også ledelsen i flere forbund, har interesse av blir stående som en vedtatt sannhet. Isolert sett er de fleste tillegget gunstige i forhold til ei offisiell prisstigning på 0,5 prosent siste år. Men disse 0,5 prosentene framkommer ikke minst på bakgrunn av momsreduksjonen på matvarer fra 1. juli i fjor. En 12-måneders statistikk vil derfor se ganske annerledes ut i august enn den gjorde i april 2002. Lavere priser på mat og strøm er hovedårsaken til de lave indekstallene. Imidlertid har boutgiftene sjelden eller aldri vært høyere enn nå, og det samme gjelder de reelle lånekostnadene. For de fleste er boutgiftene langt større enn utgiftene til mat og klær.

De som har fått 5-6 prosent i tillegg (minus «overheng») kan være fornøyd med at ramma ble sprengt. Men mange har fått langt lavere tillegg. Et lønnsoppgjør som virkelig tar høyde for det som rammer lommebøkene til arbeidsfolk flest, og i særdeleshet de unge og nyetablerte, burde ligget på 6-7 prosent. Det er nemlig hva den reelle lånerenta ligger på i dag. Og allerede nå rasler det «politisk fristilte» Norges Bank med sablene. Økonomene forventer kraftige renteøkninger utover sommeren, for å forhindre «kjøpefesten» – som i utgangspunktet er lånefinansiert fordi husholdningene opparbeider stadig større gjeld.

J.St.

En skarpskyttermedalje fra Nobelkomiteen? Tegning: Carlos Latuff.• Barack Obama er øverstkommanderende for de brutale okkupasjonshærene i Afghanistan og Irak.
• Obama viderefører krigspolitikken til George Bush, han har til og med beholdt Bush sin krigsminister, Robert Gates.
• Det første president Obama gjorde etter at han fikk fredsprisen, var å godkjenne at 30.000 nye soldater skal sendes til Afghanistan.

Det er skapt et bilde av Barack Obama som den nye Messias. Men Obama reproduserer politikken til Bush, bare pakket inn med andre ord. Forandring – change – var slagordet som president Barack Obama gikk til valg på. En svart president i USA er i seg sjøl historisk. Men bortsett fra det består forandringen i forhold til regimet til George Bush stort sett i retorikk fra en begavet orator.

{tab=Motdemonstrasjon kl 1800}Møt opp ved Jernbanetorget torsdag 10. desember og vis hva du mener om Nobelpristildelinga. Appeller ved bl.a. Cindy Sheehan, amerikansk fredsaktivist og Palestinakomiteen. En rekke organisasjoner, blant dem Kommunistisk plattform og ML-gruppa Revolusjon, slutter opp om arrangementet som har parolefrihet. Oslo blir beleiret, makta kan finne på å stanse busser, tog og T-baner – vær ute i god tid!

{tab=Våre paroler}• «Amerikansk lederskap?» Nei takk!
• Ingen fredspris til krigsforbrytere!
• USA ut av Afghanistan og Irak!
• Alle norske soldater ut av Afghanistan nå!
• Støtt den irakiske og afghanske motstanden!

{tab=Unntakstilstand}2.600 norske politifolk og flere hundre amerikanske sikkerhetsvakter og agenter i følget til Obama beleirer Oslo under presidentbesøket. Byen kommer til å være i unntakstilstand, retten til å bevege seg fritt eller demonstrere vil bli svært begrensa. Folk vil bli forsøkt skremt til å holde seg unna sentrum. Ikke bare får vi innskrenka  ytrings- og bevegelsesfrihet, det norske folket vil også få skatteregninga på minst 100 millioner kroner.

Cynthia McKinney rapporterer fra Tripoli: Klokka er nå 13:10 på ettermiddagen og dagliglivet i Tripoli utfolder seg med lærere, personale og barn på skolen, kremmere med sine salgsboder, gatefeiere som feier gatene, folk som forflytter seg til og fra i biler, på sykler, og til fots. Siden kl. 11:00 og fram til nå har minst 29 bomber rammet Tripoli.

Interessant nok fremstiller Washington Post, New York Times, Associated Press og andre Libyas påstander om bombene som «absurde». De snakker mot bedre vitende og er et forsøk på å rettferdiggjøre i opinionen den uforsvarlige bombingen av sivile som gjør sine daglige gjøremål i et tett befolket område. The Washington Post skriver at «Den libyske regjeringen klarer ikke å bevise påstandene om NATO-ofre» mens overskriften i Los Angeles Times lyser om at «Libyske tjenestemenn lager PR-stunt av konflikten».

Disse bombene og rakettene faller ikke ned i et tomrom. Menneskene over hele Tripoli har sine gjøremål akkurat som i alle andre storbyer med om lag to millioner mennesker.

Jonas Bals har gjort lynkarriere. Fra å være en dyktig organisator for Fellesforbundet, har den tidligere Blitzeren blitt intet mindre enn leder for faglig-politisk utvalg i Oslo Arbeiderparti, biograf for den nye Ap-lederen Jonas Gahr Støre og nå også Støres håndplukka personlige sekretær.

Via Bals skaffer vestkantmillionæren Støre seg et viktig faglig-politisk alibi som sikkert bidrar til å samle partiet enda mer omkring hans lederstatus. Bals har gjort en viktig innsats i kampen som særlig Fellesforbundet har ført mot sosial dumping. Gahr Støre har her foretatt et strategisk svært klokt valg, iallfall så lenge Ap er et opposisjonsparti. I rolla han nå innehar, som Støres forlenga arm inn i fagbevegelsen, er Jonas Bals en person som det er desto viktigere å lytte til.

KPml oppmoder alle som kan om å vera med på fakkeltoget mot krigen frå Jernbanetorget i Oslo torsdag 7. oktober 2010, kl. 17.
Demonstrasjonen er arrangert av Fredsinitiativet og Hent soldatene hjem.Det er òg demonstrasjon på Torgalmenningen i Bergen samme dag og tid.

AFGHANISTAN FOR AFGHANARANE!
NOREG OG NATO UT!