Les flere artikler på kpml.no

Det er eit historisk paradoks at NATO som vart oppretta som ein militærallianse retta inn mot Sovjetunionen, har vore på sitt mest aktive etter at Sovjetunionen og Warszawapakta braut saman i 1991.

veiarbeider hakke29. februar 2012  Det er skuddår i år. Dermed jobber alle som ikke er på timebetaling eller akkord helt gratis for våre utbyttere i dag, den 29. februar.

I dag er det ikke nok at de «bare» rapper merverdien vi skaper, på denne dagen i februar tar de rubbel og bit – også lønna vår.

Forsvar AFP!AFP er en merkesak fordi ordninga står i diametral motsetning til hele pensjonsreformen og «arbeidslinja» til regjeringa.

Reformer under kapitalismen er alltid bare midlertidige seire. Samme år som Folketrygdas pensjonsordninger for første gang gir full opptjening (40 år etter 1967), vedtok stortingspartiene minus FrP det nye pensjonssystemet som i praksis betyr heving av pensjonsalderen. Angivelig fordi den steinrike norske staten «ikke har råd» og vi lever for lenge…

Det er bare sionister og nazister som har interesse av å sette likhetstegn mellom jøder og staten Israel. Det er ikke folk med jødisk tro, men staten Israel som er fienden.



I raseriet over Israels terror, er det noen ungdommer som har latt seg lure av sionistenes propaganda og som retter verbale angrep mot «jødene». Uten å vite det, løper de sionistenes ærend. Sionismen er en rasistisk ideologi bygget opp rundt myten om en «jødisk nasjon» og dermed statskonstruksjonen Israel, mens jødedom er en religion. De fleste sionistene og støttespillerne til staten Israel er ikke jøder, men kristne fundamentalister. Slett ikke alle jøder er sionister!

Det er ingen skam å være verken jøde, kristen eller muslim. Derimot er det en skam å være sionist! Palestinavenner og antiimperialister må fordømme ethvert forsøk på å ansvarliggjøre alle jøder for sionistenes og staten Israels politikk og gjerninger. De eneste som tjener på det er sionistene, nazistene og andre mørke krefter!



Modige jøder trosser Israel

Det er sant at de fleste jødene i Israel slutter opp om sionismen og staten Israel, det er også sant at det er en uhyre sterk sionistisk lobby i USA – der fundamentalistiske kristne spiller en minst like framtredende rolle som jøder. Men det er like sant at det finnes modige jøder som trosser sionismen og som avviser at den representerer folk med jødisk tro. Det er også jøder i Israel som løper stor personlig risiko ved å protestere mot sioniststatens terror mot palestinerne.

Et femtitalls jøder gjennomførte den 14. januar en dristig okkupasjon av det israelske konsulatet i Los Angeles (bildet over), hvor de lenket seg sammen under slagord og paroler som «Ikke i vårt navn. Vi vil ikke være tause» og «Stopp Israels apartheid». Disse modige jødene blir utsatt for vill hets fra sionistene, de fortjener applaus og varm støtte fra alle antiimperialister og alle palestinavenner! Vi skulle gjerne sett at det fantes enda flere norske jøder som våget å trosse sionismens anførere her til lands.




 

Kommunistisk plattform

Talsperson Kjell Arnestad forteller i denne samtalen med Revolusjon om stoda for Kommunistisk plattform i dag.

Oppdatering 11. april: Ei fattig kroneDette ble, som vi spådde, resultatet av meklingsdramatikken for Verkstedoverenskomsten og Teko mellom Fellesforbundet og Norsk Industri.
alt Riksmeklingsmannens forslag er enstemmig anbefalt elleve timer på «overtid». De lavtlønte får tilslengt en 50-øring som skal fordeles bedriftsvis. Det er absurd å hevde at kjøpekrafta er sikra gjennom et sånt generelt tillegg. Som forventet torde ikke NHO å kjøre løpet med sine provokasjoner om kutt i minstelønna og utvida normalarbeidsdag. Dermed kan forhandlerne i Fellesforbundet skilte med en seier …

Opprettholdelse av kjøpekrafta, ikke økning, og solidarisk «samling i bånn» som ledd i likelønnskamp, er LO-toppens strategi for oppgjøret 2010. NHO kvitterer ved å gi LO skryt for å ha valgt ei fornuftig linje …

Byggfagene er i mekling.
Illustrasjonsfoto: Jusben.
Norsk Industri gikk provokatorisk ut med krav om utvidelse av normalarbeidsdagen og ti prosent reduksjon av minstelønnsgarantien i Verkstedsoverenskomsten under frontfagsforhandlingene. Dette var reine demonstrasjonsmarkeringer, som Fellesforbundet kan hevde er slått tilbake. Dersom forhandlingsutvalget skulle ha godtatt dette, ville det ha vært en skandale og jevngodt med faglig høyforræderi.

lo200

«Aldri har LO vært sterkere. Venner, LO er verdens sterkeste fagbevegelse», skrøyt Roar Flåthen i sin 1. mai-tale i Bergen i 2009. Han har siden gjentatt det ved flere anledninger.
Og likevel har LO ved flere anledninger de siste åra meldt pass i forhold til noe så elementært som oppretting av tariffavtaler i noen små og mellomstore bedrifter.
Det er flaut og pinlig. Og det er farlig.

NKP om kontrarevolusjonen i Sovjetunionen:«Den 20. partikongressen til SUKP (1956) ble et vendepunkt som styrket høyrefløyen.»

nkplogoEtter 2. verdenskrig og den stolte innsatsen i den antifascistiske motstandskampen, sklei Norges kommunistiske parti (NKP) mer og mer ut i revisjonisme og opportunisme. Denne prosessen fikk «ryggdekning» da Nikita Khrusjtsjov gikk i spissen for å kuppe partiet og sovjetstaten innenfra, og foretok sitt såkalte «oppgjør med Stalin».

NKP støttet Khrusjtsjovs demonisering av Stalin i 1956. Det støttet deretter Bresjnevs oppgjør med Khrusjtsjov og partiet fulgte lydig SUKPs fordømmelse av de albanske og kinesiske kommunistpartiene. Med få og små reservasjoner støttet NKP lojalt den til enhver tid vedtatte linja i det daværende SUKP, helt fram til Gorbatsjov og siste akt av den kapitalistiske restaurasjonen, da alle rester av den rødmalte fasaden ble fjernet.

Derfor er det interessant at NKP på sitt siste landsmøte (i mai 2010) kommer med en ganske annen analyse i sin uttalelse «Om kontrarevolusjonen i Sovjetunionen». Den første delen av uttalelsen er i mangt en god historisk oppsummering. Her får Nikta Khrusjtsjov og delvis Leonid Bresjnev det glatte lag, mens Stalins linje for klassekamp og sosialistisk økonomisk oppbygging blir framhevet som den riktige, om enn med angivelige feil.

EFTA-domstolens logo.EFTA-domstolen ypper til krig med fagbevegelsen når den anbefaler Høyesterett å erklære havneaksjoner for ulovlige.

For NTF og bryggesjauerne er eneste farbare vei å kunngjøre at kampen vil fortsette til siste slutt, uansett hva Høyesterett konkluderer med.

transportterminal_300pxTransportarbeidere og reinholdsarbeidere er i streik for garantibestemmelser og mot lønnsdumping. Det er en kamp for hele klassen og for hele fagbevegelsen.

Transportarbeiderforbundet har tatt en rekke godsterminaler ut i konflikt, og streiken trappes opp. Bedriftene det gjelder er blant andre DHL, Tollpost og Schenker. Det er overenskomsten for terminalarbeiderne kampen hovedsaklig dreier seg om. Arbeidskjøperne prøver seg allerede med aktivt streikebryteri og fagforeningsknusing gjennom å gi «kompensasjon› til uorganiserte som blir permitterte.

En kvinnelig italiensk minister viser måten å gjøre det på.Den justispolitiske talsmannen for ett av regjeringspartiene, Jan Arild Ellingsen (FrP), forsvarer åpent den fascistiske borgervernsutveksten som kaller seg «Soldiers of Odin».

Etter 1945 sto det krigsherja Sovjetunionen overfor store økonomiske problemer. Ødeleggelsene var ufattelige. Det anslås at omkostningene svarte til mellom 8 og 9 års industriproduksjon.

Og tapstallene på ca. 21 millioner mennesker – hvorav hoveddelen var arbeidsføre arbeidere og bønder i sine beste år – betydde et minst like stort problem for gjenreisinga som ødeleggelsen av bygninger, maskiner og råmaterialer.

Streikende hotell- og restaurantarbeidere i Drammen.Kapitalen er i krise, og den vil velte krisa over på oss. Angrepene på faglige rettigheter kommer nå tett som hagl. Situasjonen krever at fagbevegelsen bruker all sin styrke til forsvar av tilkjempa rettigheter, før det er for seint.

FagkommentarFramtida vil bli full av svik fra de «rødgrønne» hvis ikke en aktiv arbeiderklasse og fagbevegelse står på kravene og bruker de nødvendige kampmidler.

Valgseieren til DNA ved stortingsvalget i september har ført til rene seiersrusen i deler av fagbevegelsen, og da spesielt i det sosialdemokratiske faglige byråkratiet. Nå er alle problemer løst for arbeiderklassen, de røde har vunnet, regjeringen er med oss og en skulle tro at byggingen av sosialismen har startet. Dette er sjølsagt bare sprøyt.

– De progressive regjeringene i Latin-Amerika har i gjennomsnitt sittet ti år ved makta. Nå tyder alt på at de nærmer seg slutten av sin syklus.

Imperialismen og de mest reaksjonære kreftene innenlands forbereder revansj over de sosiale framskritta som er oppnådd i flere land i Latin-Amerika det siste tiåret. Denne analysen fra kommunistene i Ecuador er fra 2014. I mellomtida har situasjonen spisset seg dramatisk til i Venezuela og Brasil. Red.

«Folkets kamp er ikke kuppmakeri, det er en grunnlovsfesta rett.» Bildet er fra Ecuador.«Folkets kamp er ikke kuppmakeri, det er en grunnlovsfesta rett.»
Bildet er fra Ecuador.
Det første tiåret av det 21. århundre var perioden da ulike «progressive regjeringer» i Latin-Amerika kom til makta gjennom valg. Disse regjeringene ble til under spesielle omstendigheter, da kampen til massene og ungdommen var kommet ut av ebben fra 1990-tallet, da den nyliberale politikken var oppbrukt og viste seg ute av stand til å løse krisa, i en tid da tilliten til de borgerlige institusjonene og de tradisjonelle politiske partiene hadde nådd bunnen.

LO får stadig nye medlemmer. Det burde være et godt tegn i krisetider. Men LO-ledelsen gjør sitt beste for at den formidable muskelmassen blir redusert til en kraftløs fetthaug.

«Arbeid til alle er den viktigste saken for fagbevegelsen. Under den rødgrønne regjeringen har vi fått nærmere 300 000 nye jobber i løpet av treårsperioden 2005-2008.»
LO-leder Roar Flåthen.
LO-leder Roar Flåthen. Pressefoto fra LO.

Med denne uttalelsen ga LO-kongressen i mai de rødgrønne æren for effekten av en hesblesende høykonjunktur for kapitalen. Flere år med turbokapitalisme har i 2008 som kjent blitt avløst av ny krise. Derfor kunne LO-kongressen like gjerne ha oppsummert at «Under den rødgrønne regjeringen har har vi fått 5000 nye arbeidsløse hver eneste måned så langt i 2009». Det gjorde den sjølsagt ikke, sammensatt som den var av et solid flertall trauste sosialdemokrater med partiboka i orden.