Flyktninger bak gjerder. Illustrasjonsfoto: Geralt, pixabayI midten av juli inngikk Den europeiske union (EU) en avtale med den tunisiske diktatorpresidenten Kais Saied, der tunisiske myndigheter skal bidra til å holde flyktninger ute av EU.
Til gjengjeld skal den tunisiske regjeringa få rundt 1 milliard euro, hvis den også godtar IMFs økonomiske nyliberale «reformer».
I denne prosessen agiterer den reaksjonære populistiske presidenten Saied massivt mot innvandrere og flyktninger. Politistyrken hans etterlater folk med opprinnelse sør for Sahara – også barn – i ørkenen, hvor de står uten vann og hjelp.
EU, med sine angivelige moralske verdier, bivåner også nådeløst at flyktninger drukner i Middelhavet hver dag. Det økende antallet migranter og flyktninger er først og fremst en konsekvens av imperialistisk politikk – inkludert EUs politikk. Land i Afrika har vært og blir fremdeles utbytta av de imperialistiske landa. Ressursene deres er plyndra og økonomien deres er ødelagt av billig import fra de industrialiserte landa. Slik ønsker imperialistene å holde disse landa i evig avhengighet.
Klimaendringene, som de store imperialistiske landa bærer ansvaret for, fører til at levekårene i Afrika forverres, til dels dramatisk. Dette er enda en årsak til at folk flykter. Folket i de utbytta landa bærer følgene av utbytterstatenes økonomiske forbrytelser.
Også krigføringa til de imperialistiske maktene, Ukraina-krigen inkludert, forverrer situasjonen for folket i de utplyndra landa. Stigende mat- og energipriser øker elendigheten og sulten.
Motstanden fra arbeiderne, bøndene og folkemassene mot denne plyndringa holdes nede ved hjelp av diktatoriske regimer, som også mottar såkalte «bistandspenger» fra EU. Når enda flere mennesker med dette drives på flukt, tyr man i enda sterkere grad til diktatorer, til reaksjonære tiltak, til å isolere Europa fra ofrene for EUs politikk og bygger en festning Europa med stadig høyere murer.
Også innad i Europa blir politikken mer og mer reaksjonær og arbeiderfiendtlig. Høyreekstreme og rasistiske krefter, som Meloni-regjeringa i Italia, løftes fram. EU er reaksjonens høyborg – retta mot verdens folk og folkene i Europa.
Vi motsetter oss denne reaksjonære, umenneskelige politikken og det kapitalistiske systemet som skaper den!
Vi avviser å gjøre Tunisia til grensevakt og konsentrasjonsleir for innvandrere og flyktninger til fordel for imperialistiske og kapitalistiske EU-land!
Vi står sammen med folket og organisasjonene i disse landa som kjemper for demokratiske rettigheter, for sosial og nasjonal frigjøring.
Vi kjemper for et samfunn uten kapitalistisk og imperialistisk utbytting, for en solidarisk verden!
Derfor krever vi:
- Skrinlegg migrasjonsavtalen mellom EU og Tunisia!
- Ingen kriminalisering av migranter og flyktninger og deres redningsmenn! Trygge korridorer og flyruter!
- Kjemp mot årsakene til migrasjon og krig, ikke mot migrantene og flyktningene!
- Vi lar oss ikke splitte!
- La oss kjempe sammen mot dem som profiterer på utbytting og ressursran!
Europeiske parter og organisasjoner tilknytta Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner (CIPOML):
- Albanias Kommunistiske Parti
- Arbejderpartiet Kommunisterne (APK), Danmark
- Frankrikes kommunistiske arbeiderparti (PCOF)
- Bevegelsen for reorganisering av kommunistpartiet i Hellas 1918-1955 (Anasintaxi)
- Kommunistisk plattform – for proletariatets kommunistiske parti i Italia
- Revolusjon, Norge
- Spanias kommunistiske parti (marxist-leninistisk) – PCE (m-l)
- Arbeiderpartiet (EMEP), Tyrkia
- Organisasjonen for bygging av Tysklands kommunistiske arbeiderparti (Arbeit Zukunft)