Norge er et klassesamfunn, som alle alle andre land i verden i dag. Forholdet til produksjonsmidlene, hvordan en får inntekten sin og rolla en har i organiseringa av arbeidet, er de viktigste faktorene som avgjør den enkeltes klassetilhørighet.

Produksjon er livsnerven i ethvert samfunn, og i kapitalistiske samfunn dreier det seg om produksjon av varer – dvs. produkter som blir skapt for at de skal selges på et marked, nasjonalt eller internasjonalt. Enkelt sagt vil den klassen som kontrollerer og eier produksjonsmidlene (det vil si maskiner, bygninger og råvarer) også kontrollere samfunnet. De aller fleste i et kapitalistisk samfunn har et bestemt forhold til produksjonsmidlene:

Arbeiderklassen eller proletariatet er den største av samfunnsklassene. Den består enkelt sagt av de som bare har arbeidskrafta si å selge, de som verken eier produksjonsmidlene eller det de produserer i løpet av arbeidsdagen. Arbeiderklassen kan deles opp i den merverdiproduserende del, og i en ikke-merverdiproduserende del (for eksempel butikkansatte). Se for øvrig hefte nummer 2 i skriftserien marxist-leninistiske hefter (ML-hefter).

Borgerskapet er de som eier eller har råderett over produksjonsmidlene, mens arbeiderklassen er de som jobber med disse produksjonsmidlene, uten at de har noen som helst råderett over maskiner og utstyr, og heller ikke noen eiendomsrett til produktene de sjøl har skapt.

I en mellomstilling kommer småborgerskapet, det vil si de som eier sitt eget produksjonsutstyr som de sjøl bruker og har eiendomsrett til produktet som blir skapt (f.eks. en bonde som pløyer og sår med sin egen traktor på egen jord).

Større grupper enn før står i en stilling utenfor produksjonen, det vil si at de strengt tatt ikke har noe direkte forhold til produksjonsmidlene, verken som eiere eller arbeidskraft. Disse hovedsaklig intellektuelle sjiktene er sånn sett «klasseløse», men samtidig identifiserer de seg med den ene eller den andre av de tre hovedklassene, avhengig av lønns- og arbeidsforhold og arbeidets karakter. Slike grupper kan være lærere, forskere, dommere, sjukepleiere. De først- og sistnevnte står arbeiderklassen nær, mens høyt betalte dommere som skal forsvare det borgerlige samfunnets orden naturlig identifiserer seg med herskerklassen, altså borgerskapet, og også i sitt sosiale levesett opptrer som del av denne klassen. Store grupper innenfor disse sjiktene er derfor i realiteten integrerte deler av ulike klasser. Hjelpepleiere tilhører dermed arbeiderklassen, mens dommere må regnes til borgerklassen.

Personvern