fredag, 13 12 2019

 

Kommunistisk plattform

Talsperson Kjell Arnestad forteller i denne samtalen med Revolusjon om stoda for Kommunistisk plattform i dag.

KPML har eksistert i vel et halvt år nå, det vil si like lenge som det «nye» partiet Rødt. Er dere kommet nærmere en partiforberedende organisasjon og et nytt KP?

Kjell Arnestad – Ja, vi har kommet til større klarhet og tatt noen viktige skritt. Jeg vil si at enheten er sterkere enn vi hadde trodd den skulle være på dette tidspunktet. Men vi vedgår at prosessen på andre områder går saktere enn noen av oss først hadde håpet på.

– Så KPML ble startet med idealistiske forventninger?

– Nei, det er jeg ikke enig i. Men mange av oss har nok undervurdert de sosiale bindingene og vanens makt blant mangeårige akp-ere som fortsatt regner seg som kommunister. Og vi har kanskje undervurdert virkninga av en såpass langvarig ideologisk degenerering som den som AKP/RU har gjennomgått. Men vi har aldri trodd at det er gjort i ei håndvending å gjenreise et kommunistparti i Norge.

– Tror du noen har ventet for å se hvordan Rødt klarte seg i valget?

– Det er sannsynlig. Nå etter valgkampen kan vi slå fast at Rødt ikke har vært noen suksess. SV gjør sitt beste for å komme under sperregrensa ved å forverre levekåra for folk flest, uten at Rødt klarer å fange opp stemmene som flykter fra finansminister Halvorsens leir. Verken entusiasmen i Rødt sin valgkamp eller valgresultatet svarer til det de forventet. Når Rødt skal forsøke å forene kommunister, trotskister og sosialdemokrater i ett parti, vil det med tida føre til tilbakegang. I mellomtida forårsaker det vakling og forvirring. Kommunistene som fortsatt befinner seg i Rødt må tenke nøye gjennom om det er der de ønsker å forgå. Det kan være riktig å jobbe innafor Rødt som en front, men for å drive et godt kommunistisk arbeid i et «masseparti» av denne typen, er det avgjørende å være organisert kommunist utenfor og uavhengig av Rødt.

Ingen kan holde ut og utvikle seg som kommunister uten å organisere seg kommunistisk, studere og ha en revolusjonær praksis. Om en velger å trekke seg tilbake og være «personlig kommunist» i det stille, eller å holde seg i Rødt, men egentlig står for et mye mer omfattende og revolusjonært standpunkt, er det verken bra for en selv eller for klassekampen.

– På seminaret dere inviterte til i juni, valgte folk fra gruppa Tjen Folket (TF) å si takk for seg og starte på sitt eget prosjekt. Det har vel ikke akkurat bidratt til enhetsprosessen?

– Det har du helt rett i. Vi har fra første stund beklaget at TF valgte å kjøre det vi oppfatter som en organisasjonssjåvinistisk kurs, åpenbart fordi de ikke fikk tilslutning til sitt mantra om hvilke bilder som skal henge på veggen. Det at TF i utgangspunktet har bestemt seg for å kjøre et eget partibyggingsprosjekt, og nå kaller seg partiforberedende organisasjon – riktignok uten program eller vedtekter – er til stor skade for en enhetsprosess. For antikommunister på og utenfor venstresida er det sjølsagt gunstig at det i frustrerte eks-AKP-eres øyne tilsynelatende eksisterer to alternative partiforberedende prosjekter.

Vi mener at ansvaret for denne situasjonen ligger hos TF, ikke hos KPML. Tida som kommer, vil nødvendigvis bringe de nødvendige avklaringene – en enhetsprosess er også en kamp mellom ulike linjer og standpunkter. For oss virker det som om TF ønsker å gjenreise et AKP anno 1980-tallet. Det er ikke forlokkende for oss.

– Noen vil si at mangelfullt tempo i KPMLs framgang skyldes at gamle AKP-ere på den ene sida og folk fra ML-gruppa Revolusjon på den andre sida nå har begynt å slå hverandre i hodet med kinesiske sitatbøker og albanske flagg?

– Til tross for at prosessen vår ikke har tatt sjumilssteg så langt, er jeg glad for å kunne si at det du her antyder overhodet ikke har vært et problem. Og det skyldes ikke at vi ikke diskuterer innad i KPML… Mitt inntrykk er at kameratene, uansett bakgrunn, inntar ei åpen holdning der ingen pakker vekk synspunkter for å skape en falsk enhet. Vi har unngått såvel dogmatisme som prinsippløshet. Det lover godt for fortsettelsen.

Målet er ikke å adoptere noen som husguder, eller å bedrive historiekrangling, men å lære, på selvstendig grunnlag, for å anvende marxismen på beste vis på norske forhold. Siden vi er opptatt av å ikke gjenta de feilene som er gjort før, står vi bedre rustet enn noen gang før. Mest av alt er vi interessert i å drive praktisk politikk og organisering og diskutere det som er relevant i dagens klassekamp, ikke drive diskusjoner for diskusjonens skyld. Men vi drøfter selvsagt også teoretiske spørsmål, både for å utvikle grunnlaget vårt og for avklare eventuelle uenigheter.

– Hva skjer framover?

– Vi gjennomfører nå åpne møter om Oktoberrevolusjonen og lærdommene fra den. Samtidig kjører vi studier, både eksternt og internt. Vi er også i ferd med å utvikle organisasjonen andre steder enn i hovedstadsområdet. De politiske årsmøteforberedelsene er godt i gang. Propagandaarbeidet vårt skal styrkes videre, både gjennom flaket kpml.no, tidsskriftet Revolusjon og vårt nettsted kpml.no

Vi har få krefter som skal løse veldig mange oppgaver, og det kan bety at vi må justere tidsplanen for enkelte av våre konkrete målsettinger. Veien fram mot et kommunistisk parti ligger opptrukket foran oss, og vi akter å gå den sjøl om det kan være noen humper og mangelfull skilting underveis.

Fra Revolusjon nr. 35 , høsten 2007