Hobson gir den følgende økonomiske vurderingen av utsiktene til å dele Kina:
«Størstedelen av Vest-Europa ville da få samme utseende og karakter som visse deler av Sør-England, Rivieraen og de delene av Italia og Sveits som er prega av turisme og rikmannsvillaer, allerede har. Det blir små klynger av rike aristokrater som hever aksjeutbytte og pensjoner fra Det fjerne østen, ei noe større gruppe akademikerhandlangere og handelsmenn, og en stor mengde personlige tjenestefolk og arbeidere som er ansatt i transportvesenet og i de siste ledda i produksjon av lite holdbare forbruksvarer. Alle de viktigste industrigreinene ville forsvinne, hovednæringsmidlene og industrivarer ville flyte inn som skatt fra Asia og Afrika. . . .
Vi har tenkt oss muligheten av en enda større allianse mellom de vestlige statene i framtida, en europeisk føderasjon av stormakter, som slett ikke fremmer verdenssivilisasjonens sak. En slik føderasjon vil snarere kunne framkalle den umåtelige faren som et vestlig snyltersamfunn er. Det vil si at ei gruppe framskredne industrinasjoner har en overklasse som trekker ut enorme skatter fra Asia og Afrika som de underholder store tamme masser med handlangere med. Det er da folk som ikke lenger driver og produserer næringsmidler innafor landbruket og industriproduksjonen, men som blir nytta til personlige tjenester eller underordna industriproduksjon under kontroll av et nytt finansaristokrati. De som vil blåse av en slik teori (det ville være bedre å si framtidsutsikter) som noe som ikke fortjener å bli tenkt over, bør undersøke de økonomiske og samfunnsmessige forholda i visse strøk av Sør-England i dag, som alt nå er redusert til slike forhold.
Og de bør tenke over den enorme utvidelsen av et slikt system som kunne bli mulig hvis Kina blir underkasta økonomisk kontroll av liknende grupper av finansfolk, investorer og politiske og forretningsmessige embetsmenn. De ville tappe det største profittreservoaret verden noensinne har kjent, for å bruke det opp i Europa. ..»
(John Atkinson Hobson, sitert etter Lenin i Imperialismen, s.145 f i den norske Oktober-utgaven.)