Hva er egentlig populisme? Hvordan skal kommunistene og revolusjonære forholde seg til dette fenomenet som griper om seg i stadig flere land, ikke minst i Europa.
Denne analysen fra de marxist-leninistiske partiene i Europa gir viktige svar.
«Populisme» (en politisk tendens som later som om den representerer folkelige klasser og lag) er ikke et nytt konsept. Som politisk bevegelse ble den født i Russland i andre halvdel av det 19. århundre, under innflytelse fra A. I. Herzens. Populistene (narodnikene på russisk) var utopiske og romantiske kritikere av kapitalismen. De ville ha en revolusjon grunnet på det gamle jordbruksfellesskapet og de teoretiserte om de intellektuelle sin plikt til å tjene folket.
Lenin definerte fenomenet slik: «Kjerna i populismen består i det faktum at den representerer produsentenes interesser sett fra småprodusentens ståsted, dvs. fra småborgerskapets synspunkt.»
Også i USA dukket det i 1891 opp et populistisk parti, Folkepartiet. Det hadde sin sosiale base blant massen av forgjelda, hvite småbønder som var rasende over den økende sosiale ulikheten i et samfunn som var i ferd med å bli dominert av finanskapitalen.
Denne artikkelen er lang. Du kan bruke artikkelindeksen for å forflytte deg raskt i dokumentet.