søndag, 13 10 2019

I den marxistiske teorien brukes begrepet kommunisme om det kommunistiske samfunnets høyeste fase, det klasseløse samfunnet. Et slikt samfunn har hittil ikke eksistert. 

Kommunismens innledende eller lavere fase, blir vanligvis omtalt som sosialisme.

Det kommunistiske partis manifestDet klasseløse samfunnet kan bygges først når sosialismen (se Hva er sosialisme?) har seira på verdensbasis, og lagt grunnlaget for at klassene og staten gradvis svinner bort.

Under kommunismen, når selve underordninga under den slavebindende arbeidsdelinga er borte, blir arbeidet ikke en nødvendighet for å opprettholde livet, men det viktigste livsbehovet – og samfunnet fungerer etter prinsippet «fra enhver etter evne, til enhver etter behov».

Kommunismen er et overflodssamfunn, der menneskene får utnyttet alle sine evner og der ingen utbyttere får mulighet til å stjele til seg det samfunnsmessig skapte overskuddet. I dette samfunnet finnes det ingen eiendomsrett til produksjonsredskaper og produksjonsmidler, all eiendom er samfunnsmessig og kollektiv. Det finnes dermed ingen klasser og ingen statsmakt, men frie grupper innen industri og jordbruk styrer sin egen virksomhet. Økonomien blir planmessig organisert og grunnlagt på den mest avanserte teknologien, uten motsetninger mellom by og land, industri og jordbruk, kroppsarbeid og åndsarbeid. Vitenskap og kultur får gode nok vilkår til å blomstre, og personligheten er fri fra bekymring for livsnødvendighetene, og fra undertrykkelse og underkastelse. Kommunismen virkeliggjør ikke bare fellesskapets, men også individets frihet.

Kommunisme brukes også som begrep om den teori og verdensanskuelse (marxismen-leninismen) som viser utviklingslovene, mulighetene og metodene for å nå fram til det kommunistiske samfunnet.

  • Denne artikkelen er ufullstendig.