Det er en innbyrdes sammenheng mellom rasistattentater, rehabilitering av naziforbrytere, omskriving av Quislings rolle, tilbakeslaget for sosialismen og kapitalens krav om et sterkt, forent og sjølbevisst Europa.
I årevis har gammelnazistene verden rundt jobbet med å revidere historiepensum for perioden 1935-1945. Noen har gått så langt som til å blånekte for både jødemord og konsentrasjonsleirer. Så lenge den generasjonen som sjøl opplevde tyske støvletramp og hirdens heil og sæl utgjorde en politisk majoritet, måtte sjølsagt dette falle på steingrunn. Slik har det vært - fram til nå. Men frigjøringsårets parole «Aldri mer!» er i ferd med å forstumme, og ser ut til å forsvinne med den generasjonen som kjente okkupasjonstida og fascismen på kroppen.
Slippes inn i varmen
Nå er det ikke lenger Institutt for norsk Okkupasjonshistorie (INO), men «frittenkende» historieprofessorer og kulturradikalere som forklarende fører nazistenes gamle budskap i marken. Hans Fredrik Dahl og andre vil «nyansere» vårt Quisling-bilde. Vi får vite at Quisling i sin filosofiske eksentrisme hadde sine gode sider, mens Finlandskrigens frontkjempere var preget av en oppriktig idealisme. De ville jo redde Norge fra den bolsjevikiske trussel! [...]
Offentlig og i fullt alvor drøftes det om ikke frontkjemperne fortjener å hedres med et offisielt minnesmerke. Det er ikke en gang lenger underforstått, men uttrykkes stadig mer åpent at nazistenes ugjendrivelige forbrytelser og "overslag" må sees i formildende lys av den tross alt massive innsatsen mot et enda verre system - inkarnert i Stalins røde Sovjetunion.
Også dette helt i tråd med påstandene til gammelnazistene og frontkjemperne, dvs. at de i fascistisk ideologi og krigsinnsats så det beste middel for å eliminere den bolsjevikiske fare i øst. ikke en gang i antikommunismens forrige glansperiode, dengang en McCarthy og en Haakon Lie briljerte, våget man å legitimere fascismen og nazismen på denne måten - heller ikke i de mest borgerlige kretser.
Annerledes i dag. Det faktum at det sosialistiske systemet kollapset blir brukt til å frakjenne det enhver legitimitet, og indirekte til å forsvare og begrunne fascismen. [...]
Fascismen er nå til vask og rens i historiebøkene, på universitetene i Europas storbyer, i massemedia. Det er borgerlig søppelgjenvinning i bredt omfang.
Utdrag av artikkel fra Revolusjon nr. 10, mai 1992
