Fredsbevegelsen kan forhindre bestemte kriger, men kriger mellom kapitalistiske land og mot undertrykte folk og nasjoner er likevel uunngåelige så lenge imperialismen består. NATO-øvelsen Trident Juncture 2018 møtte stor motstand i Norge og Norden. Her fra demonstrasjonen i Oslo 27. oktober 2018.
Fredsbevegelsen kan og må slåss for å forhindre eller i det minste utsette kriger, sier Stalin i denne teksten fra 1951-52. Samtidig understreker han at så lenge imperialismen består, er kriger uunngåelige.
Det sies at Lenins tese om at imperialisme uvegerlig leder til krig, nå må betraktes som foreldet, siden mektige folkelige krefter i dag er kommet på banen til forsvar for freden og imot en ny verdenskrig. Det er ikke sant.
Målet til dagens fredsbevegelse er å vekke folkemassene til kamp for å bevare freden og for å forhindre en ny verdenskrig. Følgelig har ikke denne bevegelsen som mål å styrte kapitalismen og bygge sosialisme – den begrenser seg til det demokratiske målet om å bevare freden. Slik skiller den nåværende fredsbevegelsen seg fra Den første verdenskrigens bevegelse for å forvandle den imperialistiske krigen til borgerkrig, siden sistnevnte bevegelse gikk lengre og forfulgte sosialistiske mål.
Det er mulig at kampen for freden under bestemte omstendigheter her eller der kan utvikle seg til en kamp for sosialisme. Men da vil det ikke lenger være dagens fredsbevegelse; da vil det være en bevegelse for å styrte kapitalismen.
For å gjøre ende på krigens uunngåelighet er det nødvendig å gjøre ende på imperialismen
Det som er mest sannsynlig er at den nåværende fredsbevegelsen, som en bevegelse for å bevare freden, hvis den lykkes vil bidra til å forhindre en bestemt krig, til en midlertidig utsettelse, til en midlertidig bevaring av en bestemt fred, til at en krigersk regjering fratrer og den blir etterfulgt av en annen som er innstilt på å bevare freden midlertidig. Det vil selvfølgelig være bra. Det vil være veldig bra. Men likevel vil det ikke være tilstrekkelig til å eliminere det uunngåelige i kriger mellom kapitalistiske land i alminnelighet. Det vil ikke være tilstrekkelig fordi, alle fredsbevegelsens framganger til tross, vil imperialismen bestå og fortsette å gjøre seg gjeldende – og følgelig vil uunngåelige kriger også fortsette å gjøre seg gjeldende.
For å eliminere krigens uunngåelighet er det nødvendig å avskaffe imperialismen.
Utdrag fra Sosialismens økonomiske problemer i SSSR, februar 1952. Bakgrunnen for Stalins tekst var forestillinger som vokste fram etter Den andre verdenskrig. Mange, også i Sovjetunionen, begynte å tro at de kapitalistiske stormaktene hadde «lært ei lekse» av verdenskrigen og at varig fred under imperialismen nå var en mulighet. Stalin gikk sterkt imot en slik skjønnmaling av imperialismen. Etter hans død i 1953 gjenopplivet Nikita Khrusjtsjov disse ideene, blant annet i form av paroler som «fredelig kappestrid» og «fredelig sameksistens».
