Tyske soldater river polske grensesperringer 1. september 1939. Foto: Wikimedia Commons. Den andre verdenskrigen var i gang.
Hvis Storbritannia og Frankrike hadde gått med på det sovjetiske tilbudet om en anti-nazistisk allianse, ville Molotov-Ribbentrop-pakten aldri ha blitt noe av. Det tyske angrepet på Polen kunne ha blitt avverget, eller i det minste utsatt.
80 år etter utbruddet av 2. verdenskrig blir løgnhistoriene rundt ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen resirkulert i vidt omfang. Bakgrunnen blir forvrengt eller fortidd. Pakten var et resultat av at Storbritannia og Frankrike avslo Sovjetunionens tilbud om å danne en felles militær front mot Hitler.
I august 1939 prøvde Stalin å inngå en avtale med vestmaktene mot det fascistiske Tyskland. Dokumenter som var holdt hemmelige i nesten 70 år, viser at Sovjetunionen tilbød å stille en mektig militærstyrke i et forsøk på å få Storbritannia og Frankrike med på en allianse mot Nazi-Tyskland. Det var snakk om inntil en million soldater med solid luft- og artilleristøtte. Planen forutsatte at vestmaktene overtalte Polen til å godta sovjetiske troppeforflytninger.
Denne massive styrkeoppvisning nær de tyske grensene skulle avskrekke Hitler fra å utvide krigen. «Det sovjetiske tilbudet – fremsatt av krigsminister Marskalk Klement Vorosjilov og stabssjef i Den Røde Hær, Boris Shaposjnikov – ville ha utplassert 120 infanteridivisjoner (hver med rundt 19 000 tropper), 16 kavaleridivisjoner, 5 000 tunge artillerienheter, 9 500 stridsvogner og opptil 5 500 jagerfly og bombefly nær Tysklands grenser i tilfelle krig i vest … », ifølge dokumentene.
– Dette var en mulighet til å redde verden. Men vestmaktene avslo.
Vestmaktene avslo det sovjetiske tilbudet 15. august, noe som tvang Sovjetunionen til å inngå ikke-angrepspakten med Tyskland 23. august 1939. Dette gjensto som eneste alternativ dersom Sovjetunionen skulle vinne tid til å forberede forsvaret mot angrepet Stalin visste ville komme.
«Dersom britene, franskmennene og deres allierte Polen hadde tatt tilbudet på alvor, så kunne vi sammen ha stilt med minst 300 divisjoner i felten på to fronter mot Tyskland – det dobbelte av det som Hitler rådde over på det tidspunktet», uttalte general Sotskov ifølge avisa The Telegraph. «Dette var en mulighet til å redde verden, eller i det minste til å presse ulven tilbake til hiet sitt», sa generalen som fra 1956 var etterretningsoffiser.
Borgerskapet i Vesten, godt assistert av sosialdemokratiet og trotskister, har alltid framstilt Molotov-Ribbentrop-pakten som et opportunistisk trekk fra en maktsjuk sovjetisk diktator og et «ekspansjonistisk» USSR. De historiske dokumentene viser at Stalin tvert imot ville strekke seg svært langt for å avverge eller utsette en krig som hadde til formål å knuse den sosialistiske arbeiderstaten. Ifølge generalmajor Leo Sotskov ville Molotov-Ribbentrop-pakten ikke ha blitt undertegnet hadde Vesten godtatt Stalins tilbud om en allianse. Det var først etter å ha blitt avvist av Vesten at Sovjetunionen så seg nødt til å inngå en pakt med Tyskland for å vinne tid.
Den konservative statsministeren Neville Chamberlain og franskmennene hadde året før, gjennom den berykta München-avtalen i 1938, lagt veien åpen for Hitler ved å godta den tyske annekteringa av Sudetenland i Tsjekkoslovakia. Vestmaktene advarte Tsjekkoslovakia om at landet ikke måtte påberope seg sin traktat med Sovjetunionen. De håpte i det lengste at Hitler bare skulle vende seg mot øst og knuse bolsjevismen.
