Ord til ettertanke fra den tyske kommunisten Karl Liebknecht til «sosialister» som ikke angriper egen imperialisme, men følger oppfordringene fra egen regjering om å angripe en annen imperialisme som befinner seg «utenfor skuddhold».
«Så lenge kapitalismen forblir det den er, kommer ikke overskuddskapitalen til å bli nytta til å heve levestandarden for massene i et bestemt land, for det ville bety ei senking av profitten for kapitalistene. Men den kommer til å bli utnytta til å øke profitten ved å eksportere kapital til utlandet, til tilbakeliggende land. …
Politikken til den internasjonale reformismen for «fredelig» løsning av alle økonomiske konflikter gjennom tvungen voldgift, gjennom systematisk sabotasje, gjennom forræderi mot arbeidernes krav, stiller de breie massene av arbeidere overfor utfordringa å kjempe for grunnleggende krav uten samtykke fra og mot viljen til det reformistiske fagbyråkratiet.
Strassburgertesene, 1929.
«Som en av tendensene i imperialismen stiger det tydeligere og tydeligere fram at "renteniststaten" blir skapt. Det er en ågerstat der borgerskapet i stadig større grad lever på det kapitaleksporten kaster av seg og av å "klippe kuponger".
«Når jeg gir mat til de fattige, kaller de meg en helgen. Når jeg spør hvorfor de fattige ikke har mat, kaller de meg en kommunist.»
Erkebiskop Dom Helder Camara
«Kapitaleksporten, som er en av de vesentligste økonomiske vilkåra for imperialismen, isolerer rentenistene enda mer fra produksjonen og setter snylterstemplet på hele det landet som lever av å utbytte arbeidet i flere oversjøiske land og kolonier.»
Lenin, Imperialismen, Oktober 1976, s. 141
Side 1 av 3